Ettersøk i måneskinn

Etter å ha kommet hjem sent etter selv å ha sittet på post i måneskinn, fikk jeg telefon fra Sporhundsentralen. En jeger hadde skutt på en kolle som hadde reist seg igjen etter et halvt minutts tid og forsvunnet ut av synet. Jegerne hadde letet litt rundt selv og fant blod og kjente lukt av vominnhold.

Haley fant umiddelbart skuddstedet og fulgte det skadde dyret. Sporet gikk ut av jordet, over steingard, over bekk og inn i tett kratt med endel ur. Tempo var greit, hun var stø som fjell i sporet og hadde ikke behov for å ringe en eneste gang.

Etter omtrent 500 meter fant hun dyret dødt. Skuddet hadde gått skrått inn bakfra i vom og hadde tatt med seg milten, så dyret hadde blødd ut i bukhulen.

Haley fikk mye skryt av både jeger og meg. Ettersøk er en takknemlig jobb når en finner viltet og ser lettelsen til jegerene. Selvtilliten til Haley vokser for hvert oppdrag. Problemet er bare at hun tror hun skal få bestemme mer hjemme også...

Bildet over gir en god illustrasjon på hvorfor Haleys pels er beskrevet i stamtavlen som hjorterød...

Stålos

Det er godt å ha Haley på laget når til og med "de beste" er uheldige. I først omgang regnet vi med at dyret lå dødt i nærheten, men det viste seg at kula denne gangen hadde truffet litt lenger bak enn ønskelig.

Når det lar seg gjøre, benytter vi anledningen til å gi Haley praktisk trening.  Hun ble satt på sporet etter nærmere 2 timer og etter 60 meter støkket vi opp hjorten, som overraskende var i live og kom seg på beina. Den var kraftig redusert, men vi hadde ikke mulighet til å holde følge med bukken.

Etter 300-400 meter sporing med line og observasjon av bukken flere ganger like foran, slapp jeg Haley. Hun fulgte dyret, ringet inn og tok stålos på hjorten.  På den måten kunne vi ta oss til dyret for skuddsjanse. Første gang lyktes det ikke, men andre gang fikk vi inn et skudd og fikk avlivet bukken.

Dette ble en helt ny ettersøksopplevelse for meg. Jeg trodde ikke Haley hadde denne egenskapen i seg, men hun var uredd og kontrollerte hele situasjonen. Under selve forfølgelsen av dyret var det ingen lyd i henne, men med en gang hun fikk hjorten til å stå gikk losen, og når avstanden til oss ble for stor, kom hun tilbake for å vise vei.

Praktisk trening

Haley med lungeskutt råbukk

Satte meg på post i dag for å kikke etter dyr, og etter en times tid tuslet en gammel og grå returbukk ut fra et skogholdt. Selv om skuddet satt som ønskelig, bråvendte bukken og bukset avgårde. Jeg hørte tydelig innslaget i dyret, som er en av mange fordeler med å bruke lyddemper.

Jeg regnet det som nokså sikkert at dyret lå dødt ikke langt fra skuddplassen, men bestemte meg likevel for å hente Haley, slik at hun kunne få "æren" av å finne dyret. En glimrende anledning for praktisk trening.

Dyret var lungeskutt og det var mye blodsprut der dyret hadde stått. Omlag 60 meter fra skuddplassen lå bukken, og det er nokså utrolig at dyret kunne løpe så langt. Dette må nok regnes som et svært enkelt søk, men   god trening for Haley.

Haley forsyner seg av "utgangshullet"

Tre bukkene bruse + 1

Ettersøksrifla fikk seg en tur i dusjen etter søk i tett kratt

Også i går kveld ble jeg oppringt nokså sent for et ettersøksoppdrag. Jegeren hadde skutt en staselig bukk,  men de hadde vært tre bukker i følge. Jegeren kunne fortelle at bukk nr. 1 fallt på stedet. Han rettet da et skudd not bukk nr 2, som tok veien til skogs sammen med bukk nr. 3. En bukk nr. 4 var også blitt observert vandrende mot de to andre.

Det er da vi kommer inn i bildet, og det første jeg gjorde var å ta Haley til skuddplassen. Dyret hadde ikke vist noen form for skuddreaksjon, og det var i utgangspunktet usikkert om dette var et treff.

Haley markerte ikke blod, men fulgte sporet der dyrene hadde tatt veien. Terrenget var særdeles bratt og uframkommelig. Det bar gjennom braka og sikagranfelt, og videre oppover i bratt li. Sporene var helt ferske og jeg lette etter skuddtegn på steder der dyret hadde hoppet i terrenget, over nakne berg og mellom trestammer. Det var ingenting å se.  Etter å ha fulgt dette sporet en god halvtime, gikk vi tilbake og gjorde nye søk på skuddplassen.

I alt fant vi ferske spor fra tre dyr, noe som stemmer med jegerens observasjoner, men det var ingen ting som tydet på at noen av dyrene var skadet. Etter mer enn 2 1/2 time besluttet jeg å friskmelde dyret. Da var det bare å komme seg hjem i dusjen og telle flått....

Høstens første ettersøk

En godt fornøyd ekvipasje etter et vellykket søk 

Seint lørdagskveld fikk jeg oppringing fra Sporhundsentralen. En hjort var påskutt på bøen, men jegerne kunne ikke finne dyret. Allerede mens jeg var i telefonen forsto Haley hva som var på gang, og sprang ivrig til døren. For en Bayersk Viltsporhund finnes det neppe noe bedre lørdagskos enn å få gå ettersøk.

Haley markerte raskt hvor dyret hadde gått ut fra området med dyrket mark. Jeg besluttet derfor å følge dette sporet et lite stykke inn i skogen i tilfelle dyret skulle ligge dødt i nærheten. Terrenget var nokså ulendt med flere myrområder. Haley markerte to sårleier, hvor jeg også fant noen få bloddråper. Søket gikk videre til venstre for en høyde i terrenget.

Etterhvert startet hun å ringe. Hun ville tydelig følge sporet tilbake igjen og dro istedet videre til høyre for den samme høyden. Det er ikke uvanlig at dyr som er skadeskutt kan gå tilbake flere hundre meter i eget spor før de eventuelt vinkler av for å legge seg i sårleie. Hunden fortsatte imidlertid å ringe, og jeg bestemte meg for å gå tilbake til start for å ta en ny kikk på skuddstedet.

Tilbake roet vi ned og Haley fikk på ny undersøke stedet. Hun markerte et område som lå noe høyere enn det jegerne hadde pekt ut.  Her fant jeg stedet hvor kula hadde truffet bakken, og klarte å grave den ut. Det var ingen synlige hår- eller blodrester på kula. Et par meter foran kulenedslaget fant vi litt rester av vominnhold fra dyret.

Nå visste vi altså at hjorten var vomskutt og det var helt mørkt ute. Vi hadde et dyr som tydligvis var på "hjul", og det var vanskelig å ta seg fram i terrenget. Et vomskutt dyr kan gå veldig langt og det kan gå opp til et døgn før det først dør. Ved tarmskudd dør gjerne dyret raskere. Vanligvis vil dyret finne seg et sårleie dersom det ikke blir støkket.  Det ga derfor ingen mening å jage et vomskutt dyr i mørket, og jeg besluttet å avslutte søket for natten.

Klokken 09.00 neste morgen møtte jeg jegerne på skuddstedet for et nytt forsøk. Det hadde regnet kraftig om natten og jeg var spent på om Haley ville være like ivrig i sporet. Også denne gangen markert hun skuddstedet og fortsatte videre samme utgang som kvelden før. Hunden virket bestemt i sporingen og satte av gårde til venstre for det høyereliggende terrenget denne gangen også. Etter en stund var det tydelig at dette sporet ikke gikk videre.

Vi gikk på bakspor tilbake til myrområdet der hun hadde tatt til venstre. Her lot jeg henne få tid til å søke til høyre før oppstigningen og plutselig satte hun retning oppover i terrenget. Det var helt tydelig at hun var på sporet, og på en topp fant vi hjorten. Den var nå helt stiv og hadde nok ligget død noen timer. Skuddet hadde gått skrått gjennom nedre del av vom, og hadde tatt med seg deler fra tarm.

Så gjorde Haley jobben sin denne gangen også, og fikk selvfølgelig mye skryt fra både eier og jegere. En vellykket dag for ekvipasjen!

Stolt sporhund med "byttet" sitt

Jaktstart

Bildet er tatt fra sportrening i februar

Da er hjortejakten 2013 i gang og vi håper på en god sesong. Vi ser også fram til praktiske oppdrag for Haley etter all sportreningen. Målet er alltid å holde hunden så "skarp" som mulig.

Skulle uhellet være ute for en jeger, er det viktig å varsle slik at en godkjent hund kan søke opp dyret. En gyllen regel er at dersom du ikke finner dyret i en radius på 100 meter, så tilkall hjelp. Å rote i søksområdet med tråkking og hunder som ikke er godkjent, er det verste en kan gjøre.

Alle vald skal være tilknyttet godkjent ekvipasje, med hunder som er mer en villig til å dra på ettersøk.

"Skitt jakt" til alle jegere!

CACIB i Drammen

Godt bitt, sterk nakke, veldig god over- og underlinje, veldig gode vinkler og fint tempo, var kommentarene fra dommer på dagens utstilling i Drammen. Dommeren var Boris Spoljaric. Haley kom hjem med Cert og CACIB. Hun har nå tre Cert og to Cacib.. For å bli Champion må hun i tillegg ha tre 1.premier på blodsporkonkurranse. Én av dem må være på en organisert tidsfestet konkurranse. Ellers gjør en avtaler med dommer og sporlegger når det passer. Hun har allerede én slik plassering i forbindelse med prøven for godkjenning som ettersøkshund, men mangler to konkurranser for å kunne søke om Championat.

Dramatikk

Jeg ble vitne til en dramatisk tur for en råbukk utenfor huset der vi bor i går morges. På avstand trodde jeg først det var en havoter, men da jeg oppdaget et det var et rådyr på svømmetur fôr jeg avgårde med kamera i hånden. 

Bukken hadde tenkt seg opp en fjellskrent, men veltet og ble liggende fastklemt på rygg i fjæresteinene. Der strevde den i flere minutt med å komme seg løs, og jeg vurderte om jeg måtte komme meg over til andre siden for å hjelpe til. Med et buks klarte imidlertid bukken å stable seg på beina igjen og tok andre veien over Vågen. 

Les artikkel i Haugesunds Avis her!

Rådyr  på svømmetur en morgen

En fjellskrent som råbukken tenker å forsere

Fjellturen endte med beina til værs, fastklemt i fjæresteinene

Lykkelig slutt i soloppgangen....

Nok et påkjørt rådyr

Påkjørt rådyr hentet

Rådyrbestanden i Haugesundsområdet har økt kraftig de siste årene. (Les artikkel i Hgsd Avis) Hager og veigrøfter er fristende områder å besøke. Desverre er det også mange som krysser trafikkerte veier og får en brå slutt på livet.

Fikk en telefon fra politiet i 12-tiden i dag om en bukk som var blitt påkjørt  i Steinsnesbrekka, nær sentrum. Jeg fikk mobilnummer til bileier som kunne fortelle at dyret lå i grøften og var døende. Jeg tok med meg våpen og vest. Etter et par minutters kjøring var jeg på stede. Da hadde dyret allerede åndet ut og jeg kunne konstantere at det var dødt.

Bukken var så ødelagt etter møte med bil, at kjøttet ikke vil bli brukt til menneskeføde. De lokale rovfulg-fotografene er svært takknemlige for ny tilførsel av  åte.

Blodsportrening

Haley våker over hjorteskanken etter endt søk

La et treningsspor til Haley i helgen. Er lenge siden hun har vært på praktisk søk, etter at jaktsesongen tok slutt. Blodsportrening er ikke så spennende som praktisk søk, det er sikkert. Neste gang vil jeg bruke klauvskoene i tillegg til blod. Ellers er det jo viktig å trene jevnlig for å holde hunden skarp.

Gjensyn med hoggorm

Etter hoggormbitt, opphovne bein, væskesamlinger i kroppen og en ukes "sykeleie", er Haley igjen frisk nok til lange turer. At hoggormene er aktive i år fikk vi demonstrert i dag også. Denne gangen virket det som om Haley forsto tydelig faren og hun holdt seg på trygg avstand. Ormen fikk imidlertid mye "kjeft" og freste tilbake. Med så mye orm i marka håper vi at Haley holder avstand. Ellers kan det jo hende at hun nå har litt immunitet etter forrige bitt, hvis uhellet skulle være ute.

Parykkgeit

Fikk besøk av ei rådyrgeit i dag morges. Denne geita har en hormonell misdannelse på hodet som kalles "parykk". I de verste tilfellene vokser parykken seg så stor at den blir til hinder for synet. Denne geita har holdt seg rundt oss i 6-7 år. Hver vår har denne geita hatt ett eller flere kje og det ser ut som det blir rådyrkje denne våren også.

Hoggormbitt gjør vondt!

Nå er det to dager siden Haley ble bitt av hoggorm i venstre for- og bakfot. Hevelsen har ikke gått ned og hun har smerter. Heldigvis spiser og drikker hun godt, så avventer tilstanden hennes.

Bitt av hoggorm!

Opphovnet! - Ser ut som en Bayersk og en Hanoveransk fot...

Hoggormsesongen er i gang tross kuldeperioder og minusgrader. Minstemann Erlend tok med seg Haley ut i marka en tur i dag, da hun plutselig viste tegn til smerter i venstre forbein og bakbein.  Erlend kunne ikke annet enn å bære 20 kg den lange veien hjem.

Det var ingen tvil om at dette var hoggormbitt og hun fikk seg en tur til dyreklinikken med puls på over 200. Etter intrevenøs væske og litt hvile var hun bra nok til å bli med hjem. Så får vi følge med henne i natt. Dersom tilstanden forverrer seg må vi tilbake til klinikken.

Av og til er det trist at enkelte eksemplarer i den norske faunaen er fredet.....

Rådyr påkjørt!

Fikk telefon om at et skadet rådyr var observert i dag og ble holdt i sjakk av en forbipasserende bilist. Den første beskjeden jeg fikk var at dyret lå i ro i veigrøften, så jeg valgte å ikke ta med Haley. Det viste seg at rådyret var i nærheten, men hadde beveget seg bort fra stedet. Da jeg kom til plassen, ble jeg fortalt at dyret beveget seg svært sakte, var tydelig medtatt og hadde åpent brudd i et ben. Det hadde store skader.

Etter å ha avlivet rådyret kunne jeg konstantere at dette dreier seg om en påkjørsel, anslagsvis 2-3 dager gammel skade. Som bildet viser er hele midtre og nedre del av bakbeinet knust. Det mangler nærmere 20 cm beinpipe og klauvene og midtpartiet henger bare sammen av senene. Rådyret hadde også fått revet bort store mengder hår på låret, samt skrapt bort hud. Dette er typisk når et hjortedyr går i asfalten og blir dratt bortover.

Da jeg var ferdig med oppdraget ringte jeg tilbake til politiet for å forhøre meg om det var kommet inn meldinger om påkjørsel i det aktuelle området. Polititjenestemannen sjekket loggen fra før helgen, men kunne ikke finne noe. Så i verste fall er det noen som har kjørt på dyret uten å melde i fra. Dette er forferdelig trist med tanke på de grusomme smertene dyret har gått igjennom, og at det finnes mange flere utenom meg som gjerne tar på seg oppdraget med å avslutte lidelsene.

Våryr

Våren er kommet, i hvertfall en forsmak... Haley nyter varmen, spesielt når hun får løpe fritt i skogen. Hun er en herlig hund når det gjelder lydighet. Hun går aldri mer enn 15-20 meter fra meg, og kommer med en gang jeg roper - selv om det er i område med ferske rådyrspor. Når det gjelder resten av familien, så foretrekker de å alltid bruke bånd :) 

Skolefri

Trenger ikke reise bort i vinterferien når vi har slike turforhold rett utenfor stuedøra.... I dag fikk Haley seg en morgentur rundt Kyststien med hu mor. Nå har vi en hel uke foran oss med skolefri og liv i huset hele dagen. Det blir bra!

Fra stort cert til blå sløyfe

Forstå det den som kan. Sist Haley var på utstilling fikk hun Stort Cert, men med kommentar om at hun var litt godt i hold. Derfor har vi trimmet henne siden sist og fått av noe av fettlaget. I dag var fruen og Haley i Ølen på ny utstilling og kom hjem ble blå sløyfe.





Vi var veldig spente på forhånd. Litt svinsete og svansete er hun jo i ringen, og generelt er utstillinger et nokså fremmed element. Haley fikk blant annet følgende kommentarer fra dommer Anette Bystrup: "Feminin, deilig temperament, hode med utmerket proposisjoner, tydlige øyenbryn, korrekt lett konveks neserygg, korrekt saksebitt, muskuløs hals, passende overlinje, velvinklet, kort og glansfull pels og velbåren hale."

Det som trakk ned helhetsinntrykket var mangel på ringtrening. Personlig synes jeg det er noe som skurrer når ulike dommere kan bedømme så forskjellig. Dette er noe som er vanskelig å forstå for mange eiere med brukshunder.  Er hunden styggere eksteriørmessig om den ikke går pent nok?

Stol på hunden!

Ble oppringt av sentralen i går; et rådyr var blitt påskutt og skytteren kunne ikke finne det igjen. Jeg kom meg raskt av gårde og fant tydelige blodspor på skuddplass. Rådyret var skutt på en høyde og skytteren så dyret falle nedover et dalsøkk. Det var naturlig å tro at dyret hadde fortsatt videre derfra. Jeg satte Haley på sporet, og hun dro av gårde i motsatt retning. Jeg kom litt i konflikt med egne tanker når Haley ville opp på høyden hvor jegeren fortalte dyret hadde kommet fra da han skøyt. 

Jeg var sikker på at hunden var på bakspor, så jeg tok Haley med meg ned til utgangspunktet igjen. Haley derimot var fast og bestemt og gikk samme vei som sist. Denne gangen måtte jeg bare stole på hunden og etter 50 meter fant hun rådyret i et svært tett kratt. Så jeg ble en erfaring rikere kan man si. Moralen må være å stole 100% på hunden!

Svanejakt...

Måtte ut å redde en svaneunge for viltnemda i Haugesund i dag. Som utstøtt hadde den små muligheter i Haraldsvang og ble omplassert til Årabrotskilen. Det hele gikk nokså uproblematisk. Nå gjenstår det bare å se om den finner seg til rette på den nye bostedsadressen...

Se artikkel og film fra Haugesunds Avis