 |
| Haley venter lydig mens vi undersøker rådyret for skader |
I dag ringte jaktkamerat Jon til meg. Han er i viltnemda i kommunen og hadde fått i oppdrag å undersøke et rådyrkje som hadde vist unormal oppførsel. Vitner hadde observert dyret ved flere anledninger hvor det gikk i sirkler før det utmattet la seg ned. Da Jon ankom oppgitt sted, kunne han ikke umiddelbart få øye på rådyret. Han ringte da meg og lurte på om Haley kunne snuse litt rundt på jordet hvor dyret hadde lagt seg.
Mens Haley går opp imot hvor rådyret ligger, oppdager Jon dyret noen meter borte fra der han står. Han nærmer seg for å komme i bedre posisjon. Da reiser dyret seg og stikker i vei. Jeg velger da å slippe Haley for å få henne til å stoppe rådyret. Etter 50-60 meter bukser Haley over dyret og holder det i bakken. Hun verken knurrer eller biter, men bare bjeffer oppglødd.
Da blir det en enkel sak for oss å undersøke om dyret har noen skader. Vi kjenner på både muskulatur, bein og ledd, og dyret virker helt friskt fysisk. Mens vi undersøker dyret sitter Haley lydig og venter. Vi blir da enige om at dette dyret skal få lov til å få en ny sjanse. Jeg tar Haley i bånd, og Jon slipper rådyret.
Rådyret springer da 20 meter fra oss før det begynner med en merkelig oppførsel. Det går inn i en høyrekurve og videre inn i flere sirkler, som blir mindre og mindre. Til slutt tumler det over ende. Dette så ikke bra ut. Det er ikke usannsynlig at rådyret har fått et hardt sammenstøt mot hodet, som mulig har resultert i en nerveskade. Jon bestemmer at dyret desverre må avlives. Når han da nærmer seg dyret for å avlive det, er det helt apatisk.
 |
| Det ble desverre ingen lykkelig slutt for dette rådyret |
