Mens vi venter på Timber

 

Timber er nå snart 15 uker, og vi skal endelig snart få møte han. Alle som importerer valper fra utlandet, med unntar av Sverige, må rabiesvaksinere valpene får innføring. Ettersom valpene ikke kan vaksiners før de er 12 uker, og en må vente ytterligere 3 uker etter vaksinering. 

Timber (orange halsbånd) 8 uker. Prøver å sjefe i flokken....

Timber 14 uker

Ny epoke

 

Haley, som var min ettersøkspartner for mer enn 10 år, måtte vi avlive i 2020 grunnet sykdom. Tiden etter dette har vært et tomrom. Nå når alle ungene er flyttet ut av huset, har lengselen etter en ny hund blitt for stor.  

Vi har vært på leit etter en hanoveransk over lang tid, og nå venter vi på vår "Caar-Timber" som hentes fra oppdretter Peter Mihálik og kennelen Kysuce Gate i Slovakia. 

Grunnet regler i forbindelse med rabis, kan ikke valpen hentes før den er 15 uker gammel. Det blir i månedsskifte oktober/november.

Takk til avlsrådet i Schweisshundklubben. Vi gleder oss til å komme igang med trening.  Etterhvert vil vi oppdatere bloggen med nye erfaringer.

Timber 6 uker

Timber har orange halsbånd

Hele kullet sover etter et godt fiskemåltid - 7 uker

Ettersøk på Vibrandsøy

Mannskapet på Redningsskøyta oppdaget et hardt skadde rådyr på Vibrandsøy i dag og kontakt med politiet. Viltnemda ble tilkalt og fraktet ut til øya, som er uten veiforbindelse.

Rådyret hadde knekt begge forbeina. Dette var tydelig en gammel skade for det hadde dannet seg "puter" og brusk på knærne som rådyret må ha humpet seg fram på over lengre tid. Dyret var særdeles avmagret.

Hendelser fra tidligere i høst

Haugesunds Avis ble med på et ettersøk i høst. På oppdrag fra Sporhundsentralen, var vi på søk etter et rådyr som hadde vært i sammenstøt med bil.

"Husbukken" vår som jeg har fulgt med. Var skadet i sommer og hadde et stort sår over hoften. Nå ser den frisk og fin ut.

Var på jakt da denne "tulliban-hjorten" kom gående på 400 meters hold. Var ikke så vanskelig å oppdage... Etter å ha stilt på dyret en stund, fikk jeg avlivet den og drog av hele 2 meter med plastemballasje.

I skumringen ble det duble... 2x 2,5 åring!

Laushunder i Haugesund sentrum taler for seg selv. På oppdrag for politiet.

Sammenstøt mellom smalkolle og lastebil. Det ble et kort søk, men Haley fikk nå æren av å finne den. På oppdrag fra Sporhundsenrtalen.

Haley har "konvertert".... Da blir det kanskje lettere å infiltrere seg med tanke på søk etter skadde rådyr :)

Fullmånejakt

Matfar var heldig på fullmånejakt. En ung bukk måtte bøte med livet. Haley fikk fråtse i kjøttrester og derfor ble tørrfôret lite interessant i dag....

Sporing i snø

Feiemerker etter de voksne bukkene i høst

Ble utkalt på et ettersøk i dag. Et ungdyr var påskutt, men hadde ikke vist noen treffreaksjon. Etter skuddet gikk det rolig bort fra stedet med hodet høyt. Alle beina så friske ut, ingen tegn til halting. Da jegeren undersøkte nærmere, oppdaget han imidlertid en bloddråpe vis a vis klauvsporene etter dyret.

Som bildene viser, så var det noen centimeter med snø og en enkel sak å følge hjortesporet. I starten var det ca 20 meter mellom hver bloddråpe. Etter 1,5 km ble det 50-60 meter mellom hver dråpe. Etter over 2 km var det ikke mer blod å se, samt at dyret begynte å trekke opp i terrenget. Dyret hadde ikke lagt seg i sårleie noen steder og det var ikke lukt eller smak av vom fra blodet. Dette resulterte i at jeg vurderte at dyret var friskt nok til å klare seg.  Mest sannsynlig var dette et streifskudd.

Ingen utfordring å følge spor i snø

Ettersøk i måneskinn

Ble vekket av telefonen ved midnatt med melding om en jeger som hadde skutt på et dyr uten å finne hverken blod eller dyr. Da jeg kom til stedet ble det først brukt en del tid på å finne ut hvor dyret egentlig sto da det ble påskutt. Haley viste ingen interesse der jegeren mente dyret hadde stått. Det er ikke alltid like enkelt å gjenkjenne nøyaktig plassen dyret står på i dårlig lys.

Vi fant en stripe med blod, samt en beinsplint som viste at jegeren hadde truffet dyret. Haley ble hentet igjen i fra bilen og satt på det riktige utgangspunktet. Nå gikk alt på skinner og vi fant rågeita død noen minutter fra skuddplassen. Haley var kry som bare det og fikk en bit av leveren som belønning. 

En kry Bayerdame ved sporslutt

Beinsplint og blod

Hva er disse små rådyrene laget av?

Fikk telefon fra Sporhundsentralen i dag morges. En bilist hadde observert et halvdødt rådyr i veigrøften. Haley tok opp dyret ganske raskt, men det viste seg at den unge råbukken var langt fra døende.... Tross de store skadene det viste seg den hadde.

Høyre bakbein

Etter en forholdsvis rask forfølgelse med full los, klarte Haley å stoppe bukken slik at jeg fikk avlivet den. Det viste seg at bukken hadde en stygg gammel påkjørselsskade med blant annet åpent brudd i venstre bakfot, høyre bakfot var helt stiv og kunne ikke bøyes.

Høyre framfot

Høyre forfot var også helt stiv og hadde tydligvis ikke blitt brukt på en stund, da naglen som bildet under viser, hadde vokst seg lang. Det vil si, det var bare en framfot som var intakt.

Utrolig at et dyr med så store skader, kan forflytte seg så raskt og langt. De er noen skikkelige tøffinger disse rådyrene, det har vist seg i flere sammenhenger jeg har vært bort i. Heldigvis fikk vi gjort slutt på lidelsene denne gangen. Samtidig var det en stund nå siden Haley hadde vært i aksjon sist, og det er godt å holde hunden skarp.

Påkjørsel

Fikk telefon fra politi om at en bilist hadde kjørt på to rådyr i Skjoldaveien, Haugesund. Da jeg kom til stedet lå rådyrgeita død i veigrøften og kjeet var så hard skadet at det måtte avlives på stedet.

Morgenidyll

Etter en lang og slitsom brunstperiode, ser det ut til at bukken har fått nok....

Det kan være like spennende å jakte med kamera som rifle, så blir det også mye mindre arbeid etter at "shooten" er over...

Noen timer seinere var bukken på beina igjen. Geita er fortsatt med, godt kamuflert. Fargen på pelsen går i ett med terrenget.

Påkjørsel av rådyr

Kjørte ut i dag for å søke etter et påkjørt rådyr etter oppdrag fra Sporhundsentralen. Yngstemann i familien ble også med på jobb i tillegg til en representant fra Viltnemda i Tysvær kommune.

Vi fikk øye på dyret før vi startet sporingen. Det var en tydelig skadet rågeit, som hadde lagt seg ned omkring 100 meter fra veikanten. Rådyret var fortsatt i live.

Selv om det denne gangen ikke var nødvendig med sporhund, valgte jeg likevel å starte søk med Haley setter at dyret var avlivet.  Det ble en fin treningsøkt, og Haley var ikke lite stolt da hun fant dyret.

Påkjørt rådyrbukk

Haley finner bukken død i et vierkratt

Litt stolt må man være etter sporfunn....

En uheldig sjøfør tok kontakt med Sporhundsentralen etter å ha kjørt på det bakerste av to dyr som sprang over veien i 80 sonen. Jeg tok med meg Haley for å forsøke å finne dyret, som vi antok måtte være sterkt skadet. Den hadde etterlatt en knust frontlykt og bulk i skjermen.

Sjøføren hadde gitt en god muntlig forklaring, men hadde ikke merket av skadestedet. Jeg satte derfor sporbåndet på Haley og startet å ga langs veikanten til hun markerte og trekte ned i veiskulderen og videre ut mot en myr.

Dyret hadde lagt seg ned og lå skjult inne i et vierkratt. Haley fulgte sporet og gikk rett på dyret uten noen problemer. Bukken hadde et åpent blødende brudd. Dette gir en sterk vitring og må ansees som en lett jobb for en bayer. Bukken var død da den ble funnet.

Rådyr med knekt fot

Fikk telefon om et sykt rådyr i en hage i Haugesund. Foten hadde brudd med kraftig betennelse. Dyret var apatisk og måtte avlives. Rådyrbestanden i sentrum er blitt betydelig og vi har ved flere anledninger sett dyr med brudd i framføtter. Dette kan mulig skyldes at dyrene setter seg fast i gjerder mellom eiendommene.

Påkjørt rågeit

Fikk telefon fra Sporhundsentralen om en påkjørsel i dag. En uheldig bilist hadde kjørt på et rådyr som hadde klart å komme seg videre. Det var noe uklart om nøyaktig hvor sammenstøtet hadde funnet sted, men etter en stund langs veibanen markerte Haley på noen hår som lå helt ytterst i veien. Etter en kort strekning med videre sporing fant Haley rågeita, som lå død.

Det var fint for Haley å få noe å gjøre på, men trist for rådyret som på toppen av det hele hadde jurene fulle i melk. Vi var to mann i tillegg til Haley som prøvde å finne eventuelle kje, men lyktes ikke.

Nattevakt....

Her er jenta som liker å ha kontroll over nabolaget. Sitter gjerne "nattevakt" i måneskinn når det ikke er spennede oppdrag på gang.

Ublidt møte med bil

Bilder fra et tidligere søk. Måtte avlives etter møte med bil.

Rådyr fanget i et gjerde

I dag fikk jeg melding om et rådyr som hadde viklet seg fast i et gjerde. Jeg fikk løsnet dyret som heldigvis var nokså uskadd. En god opplevelse når dyr ikke må avlives, men kan slippes ut igjen. Samtidig er det viktig å holde det ryddig rundt oss slik at dyr ikke risikerer store lidelser.

Tur i snøen

Haley elsker å springe i snøen

Havørn

Hadde en fin tur i marka i dag. Var så heldig å få knipset denne voksne havørnen.

Sjeldent besøk

Denne arten er ikke vanlig rundt mine trakter, så jeg synes den er verd å ha med seg på hjemmesiden. Jordugla fikk jeg knipset med 200mm, så jeg måtte "croppe" litt.

Fin dag i marka

Erlend bruker "akebrett" når han hjelper med å dra ut bukken.

Da gikk første bukken i bakken denne sesongen.

Det er godt å ha hjelp fra ungdommen i huset når dyret skal dras ut av terrenget.

Sesongstart 2015

"Dalaskodde" tidlig en morgen

Da var endelig høsten her igjen og vi er klare for ny jaktsesong. Har hatt noen flotte morgenøkter med trollsk stemning.  Hadde med Haley en tur i marka i forrige uke. Det resulterte i 32 flått/handtikka, og tar desverre bort noe av gleden av å være i naturen.

I kveld var minstemann med en tur. Han er nummer fire i familien med jegerprøven og vil gjerne være med på jakt. En fin bukk ble det, og en god jaktstart.

Første bukk denne sesongen

Erlend bringer ofte lykke på jakt!

Haley 5 år!

Da er det bare å gratulere Haley og resten av H-kullet med 5 års dagen 22.januar. Hun er faktisk blitt en voksen dame, men er fortsatt livlig som en valp. Mimrer tilbake og deler filmen som viser hennes første leveår hos oss.

To oppdrag på en dag

Sporsuksess en varm septembermorgen

1.oppdrag:

Tidlig lørdag morgen kom telefon fra Sporhundsentralen. En bukk var blitt skutt en time tidligere. Jegerne hadde markert blodpsor og jeg satte Haley på sporet. Ca 400 meter etter hadde bukken lagt seg i et kratt og prøvde å komme seg unna da vi nærmet oss. Jeg fikk satt i et skudd i bogen og avlivet dyret. Rett etterpå får jeg en ny telefon med nytt oppdrag. 

2.oppdrag:

En hjortekalv var blitt skutt på. Den hadde ikke gått i bakken, men gjorde et markert hopp. Det er ofte et tegn på et lavt skudd. Etterpå stakk den sammen med kollen. Jegerne hadde fulgt på 300-400 meter og markert siste blodfunn. De fortalt at det hadde vært noe blodspor i starten, som avtok etterhvert. 

Da jeg kom til stedet var "himmelen åpen"... Det styrtregnet og alt av spor rant bort i elver. Jeg satte Haley på sporet hvor jegerne sist hadde observert blod. Hun fulgte på, var stram i linen og bestemt. Etter 200-300 meter begynte hun å ringe flere ganger og slet med å finne ut av det. Området var "infisert" av spor etter hjort i alle retninger. Det er lenge siden jeg har sett så mye hjortespor på et sted og hjortestier på kryss og tvers. Alle disse impulsene blandet med store mengder regn gjorde at hun ble for usikker. 

Jeg tok Haley med tilbake til sporstart og prøvde på ny, men med samme resultat. Jeg rådførte meg med koordinator for Sporhundsentralen om å sette på en ny ekvipasje. Haley virket helt tom etter mange timers jobb. Et par timer senere dukket en ny ekvipasje opp, denne gangen en hund som går litt mer på "overvær". Jegeren fortalte meg i kveld at hunden hadde fulgt nøyaktig samme spor som Haley, men mistet sporet på omtrent samme sted. 

Det vi tror kan ha skjedd er at kalven er blitt truffet av et lavt streifskudd i bryst, både med tanke på bein og bruskrester og blod uten luftbobler, som betyr at lungene ikke var truffet. Kalven gikk heller ikke i bakken ved skuddtreff og fulgte moren uten problemer. Hva sjebnen blir til syvende og sist for denne kalven vet vi ikke. Det vi vet er at hvert år skytes det flere hjort med igjengrodde skuddskader, og at disse har klart seg tilsynelatende godt. 

All honnør til jegerne i begge oppdragene som først og fremst ringer ved skadeskudd, men også at skuddsted og blodfunn markeres.

Beinrester fra undersøkelse på skuddsted

Ettersøk på 160 kg hjortebukk

Hadde en spennende ettersøksopplevelse en natt denne uken. Fikk i oppdrag fra Sporhundsentralen om å søke opp en hjort som var blitt påskutt om kvelden. Bukken var skutt to ganger i bog, men jegeren hadde vært maksimalt uheldig. Fem timer senere fikk jeg avlivet hjorten, kun takket være dyktige Haley.

Ettersøket filmet jeg med et kamera festet til hodelykten, og filmen viser hvordan Haley jobber. Var fornøyd med tempoet hennes under søket. Det hender hun er litt for hard i linen, men denne gangen var hun rolig og konsentrert. Bukken var fremdeles i live da vi fikk kontakt, og i ferd med å ruse ut fra et kratt idet jeg setter to kuler i motsatt bog før jeg avslutter med et nakkeskudd.

Hele 160 kg slaktevekt er ikke hverdagskost!

Tre på rappen...

Første dag i hjortejakta og alt stemte. Kom over et høydedrag og fikk øye på tre bukker på et myrområde. På kort tid hadde jeg felt alle tre og det var da den virkelige jobben startet. Hele familien ble innkalt til dugnad for å få dratt ut dyrene.

Høy puls og ømme muskler når tre dyr skulle til gårds - en god start på årets hjortejakt!

Med livet som innsats....

Avslutter sporing med en heller misfornøyd Haley som gjerne ville holdt det gående mye lenger.....

Fikk en telefon fra Sporhundsentralen sent en torsdag kveld med melding om en påkjørt hjort. Hjorten hadde hoppet over et autovern og rett inn i en bil, som hadde fått tydelige skader. Haley og jeg gjorde oss klar og var ute i bilen mindre enn 10 minutt etter utkalling.

Beskrivelsen av kollisjonsstedet var nokså uklart. Sjåføren hadde vansker med å huske nøyaktig hvor dette hadde skjedd og jeg hadde derfor en strekning på nærmere 1 km å forholde meg til. I tillegg var klokken rundet midnatt, det var svart og biler og vogntog tok ingen hensyn til en mann i neonvest og lommelykt som gikk langs grøftekanten etter tegn på sammentreffet.

Med livet som innsats fant jeg omsider noen rester etter knust glass fra den aktuelle bilen, men det var ingen blod- eller hårrester å se i den knusktørre veibanen. Det var imidlertid gode avtrykk av hjorten som hadde hoppet over gjerdet på andre siden av kollisjonsstedet.

Etter å ha funnet sporstart selet jeg opp Haley og satte henne på. Hun var konsentrert helt fra start og fulgte sporet sikkert med stor arbeidslyst. Dyret virket sprekt og vi kunne følge ferske spor. Det var ikke mulig å komme helt innpå dyret, men det var ingen tegn til at dyret hadde lagt seg ned på noen punkt. Vi fulgte på i 45 minutt i bratt terreng og hjorten holdt stø kurs oppover.

Sjåføren beskrev at det var hjorten som hoppet i bilen og deretter sprang videre. Det er likevel ikke mulig å fastslå sikkert at dyret ikke var skadet selv om det virket sprekt og hverken hår eller blod var å finne.  Med indre skader kan et dyr legge seg ned senere, men mye tyder på at hjorten her var heldig. Jeg regner med at kontaktpunktet har vært klauvene grunnet skadene på forskjerm og lykt.

Ellers byr et søk langs trafikkert vei på mange utfordringer og ekvipasjene som er ute har en farlig jobb. Det er et instendig ønske om at andre som ferdes på veien tar hensyn. Skulle du være så uheldig en gang å trenge hjelp i en lignende situasjon, så er oppfordringen å merke det aktuelle stedet. Det finnes merkebånd å få kjøpt, men den gule vesten som bilen din alltid skal være utstyrt med, fungerer også utmerket.

Glassrester etter sammentreff med bil

3 unge råbukker

Litt tidligere i sommer tok tre unge rådyrbukker turen til Årabrotskilen, som er et steinkast fra stuevinduet mitt. Fikk laget en liten filmsnutt som du kan se her:

http://tvh.no/motte-de-tre-bukkene-bruse/32917

Løshund er noe dritt...

Løshund er skikkelig dritt.... Spesielt nå når rågeitene er tungt drektige.

Jeg ble oppringt av politiet for en tid tilbake. Det var en turgåer som hadde kommet over en rågeit som var preget av skader og utmattelse. Kort tid etter ankom jeg stedet. Da var rågeita allerede død. Da jeg så på de ytre skadene, som bildet over viser, var jeg ganske sikker på at dette dreier seg om skader fra hund.

Vi flådde av skinnet og kunne helt klart konstantere store knusningsskader i muskelvev etter bitt av hund. Hadde dette blitt oppdaget på Østlandet/Hedemark, hadde nok ulven fått skylden...

Som sagt så er en rågeit som har så store kje i magen sjanseløs mot hund av større rase. Dette var ikke noe oppmuntrende syn, men det er en del av jobben.