 |
| Sporsuksess en varm septembermorgen |
1.oppdrag:
Tidlig lørdag morgen kom telefon fra Sporhundsentralen. En bukk var blitt skutt en time tidligere. Jegerne hadde markert blodpsor og jeg satte Haley på sporet. Ca 400 meter etter hadde bukken lagt seg i et kratt og prøvde å komme seg unna da vi nærmet oss. Jeg fikk satt i et skudd i bogen og avlivet dyret. Rett etterpå får jeg en ny telefon med nytt oppdrag.
2.oppdrag:
En hjortekalv var blitt skutt på. Den hadde ikke gått i bakken, men gjorde et markert hopp. Det er ofte et tegn på et lavt skudd. Etterpå stakk den sammen med kollen. Jegerne hadde fulgt på 300-400 meter og markert siste blodfunn. De fortalt at det hadde vært noe blodspor i starten, som avtok etterhvert.
Da jeg kom til stedet var "himmelen åpen"... Det styrtregnet og alt av spor rant bort i elver. Jeg satte Haley på sporet hvor jegerne sist hadde observert blod. Hun fulgte på, var stram i linen og bestemt. Etter 200-300 meter begynte hun å ringe flere ganger og slet med å finne ut av det. Området var "infisert" av spor etter hjort i alle retninger. Det er lenge siden jeg har sett så mye hjortespor på et sted og hjortestier på kryss og tvers. Alle disse impulsene blandet med store mengder regn gjorde at hun ble for usikker.
Jeg tok Haley med tilbake til sporstart og prøvde på ny, men med samme resultat. Jeg rådførte meg med koordinator for Sporhundsentralen om å sette på en ny ekvipasje. Haley virket helt tom etter mange timers jobb. Et par timer senere dukket en ny ekvipasje opp, denne gangen en hund som går litt mer på "overvær". Jegeren fortalte meg i kveld at hunden hadde fulgt nøyaktig samme spor som Haley, men mistet sporet på omtrent samme sted.
Det vi tror kan ha skjedd er at kalven er blitt truffet av et lavt streifskudd i bryst, både med tanke på bein og bruskrester og blod uten luftbobler, som betyr at lungene ikke var truffet. Kalven gikk heller ikke i bakken ved skuddtreff og fulgte moren uten problemer. Hva sjebnen blir til syvende og sist for denne kalven vet vi ikke. Det vi vet er at hvert år skytes det flere hjort med igjengrodde skuddskader, og at disse har klart seg tilsynelatende godt.
All honnør til jegerne i begge oppdragene som først og fremst ringer ved skadeskudd, men også at skuddsted og blodfunn markeres.
 |
| Beinrester fra undersøkelse på skuddsted |
Takk for god innsats idag. Det var et hyggelig bekjentskap med dere begge to. Det kan virke som om at dyret har klart seg bra. Flott nettside du har og veldig spennende å lese på bloggen din. Hilsen Steinar og Frank
SvarSlettTusen takk! Kjekt å bli kjent med dere også. Så får vi håpe det kanskje detter et dyr med en arr i brystet i løpet av høsten :)
SvarSlett