Søk i kakefatet...

Mange fristelser i jula.... men for Haley er det best å holde seg til de gode gamle "knottene" hvis en vil ha en frisk hund. Å lukte litt på fristelsene er nå greit, og det blir med det. Haley tar aldri noe uten å få beskjed om at det er greit, det vil si når vi er tilstede i rommet.....

Ønsker dere alle en god romjul og alt godt for 2014!

Rådyrsøk i tett granfelt

Ble tilkalt til et oppdrag av Sporhundsentralen i ettermiddag. En jeger hadde skutt to rådyr på et beite og det ene hadde stukket av. Dyret som lå dødt på marka hadde også tatt seg en runde før det falt om. I tillegg hadde tre andre rådyr vært inne på beite. Jegeren hadde dratt ut det ene dyret og hadde leitet grundig etter det andre, uten hell. Alle disse dyrene hadde vært i aktivitet innenfor 100 kvadratmeter.

Jeg tok med meg ettersøkshunden Haley i bilen og møtte jegeren på skuddstedet. Med så mye vitring og forskjellige spor å forholde seg til, visste jeg at dette ville bli en utfordring. Vi startet med å finne skuddplassen til dyret som lå dødt på marka, og fulgte blodsporene slik av vi kunne utelukke disse sporene. 

Haley tok et spor som gikk i retning der jegeren hadde en formening om at dyret hadde sprunget ut. Etter 200-300 meter uten tegn til blod og kun ferske avtrykk som ikke så ut til å stamme fra et skadet dyr, så bestemte jeg meg for å ta henne av for å starte på nytt igjen.

Nede på beite slapp jeg henne løs for å jobbe litt. Det er helt uproblematisk for jeg kan rope henne inn når det måtte passe, selv om det skulle bukse ut dyr. Etter en stund ser jeg at hun blåser i nesen ned i bakken i en annen retning av jordet. Jeg setter på henne linen og finner bloddråpe på bakken og på bringebærris i nærheten. 

Herfra går alt på skinner!  Det var bare trist at ikke det ikke gikk rett fram, men i zikk-zakk mellom tett, tett vegetasjon, sikagran og bringebærkratt. Jeg måtte krype på alle fire flere meter og alt som var løst falt av. Ull eller fleece er ikke å anbefale i et sikagranfelt... Etter vel 100 meter så blir linen slakk, og når jeg kommer krypende etter ser jeg Haley stå å slikke i skuddsåret til et dødt rådyr.

Skuddet er plassert helt riktig, og både jeger og Haley får ros!

Vått ettersøk

våt som en druknet "katt" etter en iherdig innsats

Det ble en våt dag på jobben i dag! Vi fikk utkalling av Sporhundsentralen på formiddagen angående en påskutt hjort. Dyret var skutt i morgentimene, og vi startet søket nærmere 3 timer etter skuddet.

Å vente med å spore er i utgangspunktet ikke en ulempe, det kan være en fordel å la dyret legge seg i sårleie før en tar opp jakten. Det kan imidlertid være et problem å komme sent igang dersom det har vært mye tråkking i sporet i mellomtiden.

Dyret hadde lagt seg etter skuddet, men fôr avgårde da jegeren kom til. Vi fant hår på skuddstedet og det var enkelt å sette Haley på sporet. Vi så tydelige klauvavtrykk etter dyret flere steder, men fikk ingen visuell kontakt. Jeg valgte også å slippe hunden. Hun har ved tidligere anledning vist at hun kan stå los når det er nødvendig. Haley kommer alltid ved innkalling og dersom avstanden blir for stor, roper jeg henne inn. Da tar hun oss med videre på sporet.

Etter to timers sporing uten noe tegn til dyret valgte jeg å avslutte søket. Det kan være vanskelig å vite nøyaktig hva som har skjedd. Dersom et dyr blir truffet av et takkeskudd vil det kunne falle slik jegeren beskrev for så å ta av gårde, men hårene vi fant stemte ikke med dette. I verste fall er dyret skutt i vom eller fot. Vi fant ingen vomrester, men det striregnet og eventuelle rester kan være vasket bort. Er dyret skutt i foten kan det bevege seg over store avstander. Ved slike tilfeller anbefales det ofte å sette opp posteringer før sporing.

Vi vil jo så gjerne finne dyrene, men noen ganger går det ikke slik vi håper. I beste fall var dette et overfladisk streifskudd, men det får vi kanskje aldri vite.