Rådyrpåkjørsel

Fikk telefon fra politi i natt kl. 04.30 angående påkjørsel av rådyr. Var ganske søving da jeg stablet meg av gårde, men Haley var klar... Fører av bilen fortalte at det var et hardt sammenstøt med materielle skader på bil. Det var dårlig lys i veigrøften så føreren hadde ikke kunnet finne dyret, men regnet med det var dødt.

Jeg tok Haley med i bilen i tilfelle det skulle bli aktuelt med ettersøk. Var nesten nødt til å bligjøre henne etter en uttrykning tidligere på natten. Nesten framme fikk vi telefon om at dyret likevel var funnet, og det er jo alltid en "turn off" når hunden tror den skal på jobb. Da jeg undersøkte stedet fant jeg ganske raskt rådyret liggende i grøften. Jeg valgte likevel å sette Haley på sporet og la henne "tro" at hun fant dyret.  Det er god trening og hun var kry som vanlig etter vellykket jobb....

Rådyret var helt knust og mye tyder på at det døde momentant. Det var i en slik tilstand at det ikke egnet seg til menneskeføde, men en ivrig lokal naturfotograf ble fornøyd med åte til fuglefotografering.

Bukk på 3 bein

Satt på post i dag og var opptatt av en smalkolle og en spissing som svinset litt rundt på 30-40 meters hold. Plutselig fikk vi øye på en bukk som kom hinkende på tre bein. Den ene bakfoten var ikke i kontakt med bakken. Ved første øyekast så det ut som hele foten var borte. Det ble straks bestemt at den måtte vi ta ut. Avstanden var 175 meter og bukken gikk i bakken like etter. Det var et stygt syn som møtte oss. Ut av leggen ovenfor hælen stakk det ut kraftige ståltråder.

Her ser vi resultatet av ukontrollert klauvvekst ettersom
foten ikke har vært i bruk på svært lang tid.

Haley er selvfølgelig med på slakteplassen

Haley følger nøye med i håp om at Jon skal kaste noe godt til henne

Bildet viser at muskelen er så og si helt borte og kneet er helt stivt

Ståltrådene var tredd rett igjennom leggen. Det var to ståltråder
gjennom tre hull. I tillegg ser vi tegn etter brudd

For oss jegere er det alltid en positiv opplevelse å få et resultat etter mange timer på post. Denne gangen var det imidlertid litt vedmodig, men samtidig svært godt å ende lidelsene til et dyr. Vi antar at bukken har surret seg inn i en kveil med gamle gjerdestrenger. Han må ha kjempet lenge og under kampen har bukken også brekt foten. Hjorten er sannsynligvis en 4 1/2 åring og med nøye ettersyn kan den ha gått med denne skaden opp til et år.

Spissbukk på bøen

Endelig en dag med litt solgløtt. Jeg satt på en ekre og kikket på to smalkoller som beitet tidlig kveld. På grunn av det ustabile været den siste tiden, har vi prioritert "latmannsjakt"på bøen. Smalkoller får lov å gå, men spissbukken som kom en 20 minutter etter måtte bøte med livet. Vi har ennå god tid; jakta varer helt til 23.desember. I sammenheng med at hjortejakta åpnet så tidlig i år, så håper jeg ikke vi får se en masse morløse kalver utover.

Er svært fornøyd med anordningen som jeg tok i bruk under fjorårets jakt. Aluminiumskassen med "sklibrett" fungere utmerket, selv om jeg som her ikke bruker vinsjen. Det er bare å dra dyret rett inn!

Andre fordeler er at den er veldig lett å holde ren. Kassen har kanter på alle sider og er helt tett, så det blir ikke noe søl. Etter å ha fått dyret ut til flåing, er det bare å dra ut kassen som spyles i kaldt vann.

Fra ettersøk til Cert

Haley med dagens premiering

At vi føler oss mer hjemme i sporet enn i ringen er ingen hemlighet, og etter et søk på fredag kveld måtte Haley igjennom en grundig vask før hun var presentabel.

Dagen startet 05.00 idag på vei til NKKs utstilling på Orre i Rogaland. Dommer var Niels Brandstrup.

Haley fikk god kontakt med dommeren, hun ville helst kose med han da hun entret ringen. Det var visst ikke så ofte han møtte en så "glad" Bayer, som han sa. Haley er jo mest vant til å springe fritt og i 12 meter sporline og ikke fot, så det gikk på kryss og tvers. Mye lukter..... Likevel fikk hun vist hvor fin hun er.

Ellers var det en åpen bedømming hvor dommeren ropte ut sine vurderinger til alle tilskuerne i ringen. Det var veldig interessant å høre hvordan han bedømte de andre hundene.

Når det gjaldt Haley gjorde han tilskuerne oppmerksom på at dette i utgangspunktet er en rase som er svært skeptisk, og at det var skjelden å se et så godt gemytt. "Bare det var verd å avle på", sa han. Ellers forklarte han også at noen kanskje observerte at hun var litt høy bak, men at det var slik denne rasen skulle være - så han holdt nærmest undervisning for tilhørerne.  Han sa også at han syntes hun er litt for feit..... men skrev ingenting om det i kritikken. Hun er jo veldig aktiv, men det er mulig hun får litt for stort "utbytte" i hjortejakta....


I kritikkskjema skriver dommeren:

"Supert gemytt, vakkert hode, flott overlinje. Fine rette forben og effektive bevegelser."

Haley fikk BIR og Excellent i kvalitetklasse i tillegg til Cert (CACIB) som betyr hun holder internasjonal Championkvalitet.

Det er godt det ikke er eieren som premieres for oppreden pedocken....

HD-A

Det måtte hele to doser  og 40 min til før Haley

endelig sloknet og var klar for HD røntgen

Det er viktig for oppdretter å få kartlagt om avkommet har hofteleddsdysplasi (HD) som er en utviklingsfeil i hofteleddet. For noen raser er dette mer utbredt, mens for brukshunder som Bayersk viltsporhund forekommer det skjeldnere. HD blir kategorisert fra A-E, hvor A og B indikerer HD-fri. I tillegg gis det en indeks på bakgrunn av registrerte resultater fra hundens stamtre.

For en måneds tid siden fikk vi tatt røntgen av hoftene til Haley for HD avlesning. Veterinæren syntes bildene så veldig bra ut, men røntgenbildene skulle først sendes til Norsk Kennel Klubb (NKK) for diagnostisering. Denne uken fikk vi svar fra NKK og kunne konstantere at Haley er HD-fri med HD-A hofter. 

2 dager - 2 søk

Haley liker å "ragge" i dyret når hun har gjort en god jobb

Kulen gikk inn igjennom låret og åpnet opp halve buken

Det har vært to travle dager og det startet med melding om påskutt dyr allerede i går kveld. Jeg kom til stedet, men det fantes ingen tegn til treff. Haley fulgte sporet omtrent 1,5 km før jeg tok henne av. Da hadde vi ikke funnet noen tegn på sårleie, hår eller blod og det er rimlig å anta at dyret ikke var blitt truffet av skuddet. Det stemte også med jegerens observasjoner etter skuddet.

Tidlig i dag morges ble Sporhundsentralen på nytt kontaktet angående skudd på et annet dyr som var tydelig truffet. Det fantes både blod og hår samt fett og vominnhold som ledet ut fra skuddstedet. Etter at jegere hadde forsøkt å finne dyret med privat hund uten hell i en omkrets på omlag 500 meter, fikk Haley jobben med å søke opp dyret.

Haley ble satt på sporet der jegerne sist hadde sett blod og vominnhold. Da var det gått ca 5 timer siden dyret ble skadet. Haley oppførte seg anderledes enn ettersøket i går kveld. Hun var mye ivrigere og mer bestemt i båndet og veldig fokusert. Etter ca 45 min tok vi opp dyret som lå i sårleie. Det sprang da på tre friske bein. Det var vanskelig der og da å skyte på grunn av tett vegetasjon og en hjort som var i bevegelse.

Videre fortsatte søket over utmark, snauhogst og ned en traktorvei - fortsatte gjennom le og over asfaltert bilvei. Haley viste tydelig tegn på at nå var hjortekollen svært nær. Hun lagde ingen lyd, men reiste bust. I samme øyeblikk kunne jeg se hjorten ligge å trykke nede i en veigrøft. Jeg fikk avlivet dyret på ca 30 meters hold.

Det er alle jegeres mareritt å skadeskyte, så det var en god opplevelse å få avsluttet lidelsene til dyret. Jeg er særledes fornøyd med Haley som viser at hun virkelig duger som ettersøkshund.