Høstens første ettersøk

En godt fornøyd ekvipasje etter et vellykket søk 

Seint lørdagskveld fikk jeg oppringing fra Sporhundsentralen. En hjort var påskutt på bøen, men jegerne kunne ikke finne dyret. Allerede mens jeg var i telefonen forsto Haley hva som var på gang, og sprang ivrig til døren. For en Bayersk Viltsporhund finnes det neppe noe bedre lørdagskos enn å få gå ettersøk.

Haley markerte raskt hvor dyret hadde gått ut fra området med dyrket mark. Jeg besluttet derfor å følge dette sporet et lite stykke inn i skogen i tilfelle dyret skulle ligge dødt i nærheten. Terrenget var nokså ulendt med flere myrområder. Haley markerte to sårleier, hvor jeg også fant noen få bloddråper. Søket gikk videre til venstre for en høyde i terrenget.

Etterhvert startet hun å ringe. Hun ville tydelig følge sporet tilbake igjen og dro istedet videre til høyre for den samme høyden. Det er ikke uvanlig at dyr som er skadeskutt kan gå tilbake flere hundre meter i eget spor før de eventuelt vinkler av for å legge seg i sårleie. Hunden fortsatte imidlertid å ringe, og jeg bestemte meg for å gå tilbake til start for å ta en ny kikk på skuddstedet.

Tilbake roet vi ned og Haley fikk på ny undersøke stedet. Hun markerte et område som lå noe høyere enn det jegerne hadde pekt ut.  Her fant jeg stedet hvor kula hadde truffet bakken, og klarte å grave den ut. Det var ingen synlige hår- eller blodrester på kula. Et par meter foran kulenedslaget fant vi litt rester av vominnhold fra dyret.

Nå visste vi altså at hjorten var vomskutt og det var helt mørkt ute. Vi hadde et dyr som tydligvis var på "hjul", og det var vanskelig å ta seg fram i terrenget. Et vomskutt dyr kan gå veldig langt og det kan gå opp til et døgn før det først dør. Ved tarmskudd dør gjerne dyret raskere. Vanligvis vil dyret finne seg et sårleie dersom det ikke blir støkket.  Det ga derfor ingen mening å jage et vomskutt dyr i mørket, og jeg besluttet å avslutte søket for natten.

Klokken 09.00 neste morgen møtte jeg jegerne på skuddstedet for et nytt forsøk. Det hadde regnet kraftig om natten og jeg var spent på om Haley ville være like ivrig i sporet. Også denne gangen markert hun skuddstedet og fortsatte videre samme utgang som kvelden før. Hunden virket bestemt i sporingen og satte av gårde til venstre for det høyereliggende terrenget denne gangen også. Etter en stund var det tydelig at dette sporet ikke gikk videre.

Vi gikk på bakspor tilbake til myrområdet der hun hadde tatt til venstre. Her lot jeg henne få tid til å søke til høyre før oppstigningen og plutselig satte hun retning oppover i terrenget. Det var helt tydelig at hun var på sporet, og på en topp fant vi hjorten. Den var nå helt stiv og hadde nok ligget død noen timer. Skuddet hadde gått skrått gjennom nedre del av vom, og hadde tatt med seg deler fra tarm.

Så gjorde Haley jobben sin denne gangen også, og fikk selvfølgelig mye skryt fra både eier og jegere. En vellykket dag for ekvipasjen!

Stolt sporhund med "byttet" sitt