En kolle ble skutt i måneskinnet og jegerne ville ta kalven neste morgen. Kalven ble skutt mot, men etter 40-50 meter, mistet jegerne den ut av synet. De hadde merket skuddplassen og tørket med hvitt papir for å se etter blod.
Jegerne kontaktet Sporhundsentralen og jeg og Haley takker aldri nei. Da jeg kom til stedet, lå fortsatt kolla der utvommet like ved der kalven var påskutt fra. Jeg tok en omvei og ca 50 meter lenger nede i lia hadde kalven stått.
Nå begynner det som var nytt for Haley. Trekken kom nemlig ovenfra og nedover mot oss, og hun ville gjerne vise oss hvor denne kolla lå. Det var ingen organiske spor på skuddstedet, men hun fulgte fersksporet mot en hogstflate. For å gjøre det enda "enklere" for hunden, så hadde tre andre dyr også sprunget ut samme retning etter skuddet.
Haley sporet så jeg lenge jeg ønsket og vi gikk tilbake på skuddplass igjen, i håp om at vi kanskje hadde gått glipp av noe. Haley var fremdeles frustrert over at vi ville følge ferskspor, når det lå et dødt dyr oppe på bakketoppen.
Det ble sagt at det var observert kolle og kalv av de dyrene som stakk ut over hogstflaten. Siden det var kalv som var påskutt fulgte vi disse sporene ca 1 km. Det er alltid viktig å stole på hunden, og det var ingen tegn fra henne som indikerte at det var et skadet dyr. Jegerne hadde heller ikke sett noen skuddreaksjon i kalven som ble påskutt. Skuddet på 50 meter i 30 graders vinkel har etter all sannsynlighet gått over dyret. Så selv om det noen ganger er vanskelig for en jeger å tro at det kan være bom, så hender det også...
Helt til slutt fikk Haley "finne" den døde kolla, og var svært fornøyd med det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar