Etter å ha kommet hjem sent etter selv å ha sittet på post i måneskinn, fikk jeg telefon fra Sporhundsentralen. En jeger hadde skutt på en kolle som hadde reist seg igjen etter et halvt minutts tid og forsvunnet ut av synet. Jegerne hadde letet litt rundt selv og fant blod og kjente lukt av vominnhold.
Haley fant umiddelbart skuddstedet og fulgte det skadde dyret. Sporet gikk ut av jordet, over steingard, over bekk og inn i tett kratt med endel ur. Tempo var greit, hun var stø som fjell i sporet og hadde ikke behov for å ringe en eneste gang.
Etter omtrent 500 meter fant hun dyret dødt. Skuddet hadde gått skrått inn bakfra i vom og hadde tatt med seg milten, så dyret hadde blødd ut i bukhulen.
Haley fikk mye skryt av både jeger og meg. Ettersøk er en takknemlig jobb når en finner viltet og ser lettelsen til jegerene. Selvtilliten til Haley vokser for hvert oppdrag. Problemet er bare at hun tror hun skal få bestemme mer hjemme også...
Bildet over gir en god illustrasjon på hvorfor Haleys pels er beskrevet i stamtavlen som hjorterød...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar