Det er godt å ha Haley på laget når til og med "de beste" er uheldige. I først omgang regnet vi med at dyret lå dødt i nærheten, men det viste seg at kula denne gangen hadde truffet litt lenger bak enn ønskelig.
Når det lar seg gjøre, benytter vi anledningen til å gi Haley praktisk trening. Hun ble satt på sporet etter nærmere 2 timer og etter 60 meter støkket vi opp hjorten, som overraskende var i live og kom seg på beina. Den var kraftig redusert, men vi hadde ikke mulighet til å holde følge med bukken.
Etter 300-400 meter sporing med line og observasjon av bukken flere ganger like foran, slapp jeg Haley. Hun fulgte dyret, ringet inn og tok stålos på hjorten. På den måten kunne vi ta oss til dyret for skuddsjanse. Første gang lyktes det ikke, men andre gang fikk vi inn et skudd og fikk avlivet bukken.
Dette ble en helt ny ettersøksopplevelse for meg. Jeg trodde ikke Haley hadde denne egenskapen i seg, men hun var uredd og kontrollerte hele situasjonen. Under selve forfølgelsen av dyret var det ingen lyd i henne, men med en gang hun fikk hjorten til å stå gikk losen, og når avstanden til oss ble for stor, kom hun tilbake for å vise vei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar