To oppdrag på en dag

Sporsuksess en varm septembermorgen

1.oppdrag:

Tidlig lørdag morgen kom telefon fra Sporhundsentralen. En bukk var blitt skutt en time tidligere. Jegerne hadde markert blodpsor og jeg satte Haley på sporet. Ca 400 meter etter hadde bukken lagt seg i et kratt og prøvde å komme seg unna da vi nærmet oss. Jeg fikk satt i et skudd i bogen og avlivet dyret. Rett etterpå får jeg en ny telefon med nytt oppdrag. 

2.oppdrag:

En hjortekalv var blitt skutt på. Den hadde ikke gått i bakken, men gjorde et markert hopp. Det er ofte et tegn på et lavt skudd. Etterpå stakk den sammen med kollen. Jegerne hadde fulgt på 300-400 meter og markert siste blodfunn. De fortalt at det hadde vært noe blodspor i starten, som avtok etterhvert. 

Da jeg kom til stedet var "himmelen åpen"... Det styrtregnet og alt av spor rant bort i elver. Jeg satte Haley på sporet hvor jegerne sist hadde observert blod. Hun fulgte på, var stram i linen og bestemt. Etter 200-300 meter begynte hun å ringe flere ganger og slet med å finne ut av det. Området var "infisert" av spor etter hjort i alle retninger. Det er lenge siden jeg har sett så mye hjortespor på et sted og hjortestier på kryss og tvers. Alle disse impulsene blandet med store mengder regn gjorde at hun ble for usikker. 

Jeg tok Haley med tilbake til sporstart og prøvde på ny, men med samme resultat. Jeg rådførte meg med koordinator for Sporhundsentralen om å sette på en ny ekvipasje. Haley virket helt tom etter mange timers jobb. Et par timer senere dukket en ny ekvipasje opp, denne gangen en hund som går litt mer på "overvær". Jegeren fortalte meg i kveld at hunden hadde fulgt nøyaktig samme spor som Haley, men mistet sporet på omtrent samme sted. 

Det vi tror kan ha skjedd er at kalven er blitt truffet av et lavt streifskudd i bryst, både med tanke på bein og bruskrester og blod uten luftbobler, som betyr at lungene ikke var truffet. Kalven gikk heller ikke i bakken ved skuddtreff og fulgte moren uten problemer. Hva sjebnen blir til syvende og sist for denne kalven vet vi ikke. Det vi vet er at hvert år skytes det flere hjort med igjengrodde skuddskader, og at disse har klart seg tilsynelatende godt. 

All honnør til jegerne i begge oppdragene som først og fremst ringer ved skadeskudd, men også at skuddsted og blodfunn markeres.

Beinrester fra undersøkelse på skuddsted

Ettersøk på 160 kg hjortebukk

Hadde en spennende ettersøksopplevelse en natt denne uken. Fikk i oppdrag fra Sporhundsentralen om å søke opp en hjort som var blitt påskutt om kvelden. Bukken var skutt to ganger i bog, men jegeren hadde vært maksimalt uheldig. Fem timer senere fikk jeg avlivet hjorten, kun takket være dyktige Haley.

Ettersøket filmet jeg med et kamera festet til hodelykten, og filmen viser hvordan Haley jobber. Var fornøyd med tempoet hennes under søket. Det hender hun er litt for hard i linen, men denne gangen var hun rolig og konsentrert. Bukken var fremdeles i live da vi fikk kontakt, og i ferd med å ruse ut fra et kratt idet jeg setter to kuler i motsatt bog før jeg avslutter med et nakkeskudd.

Hele 160 kg slaktevekt er ikke hverdagskost!

Tre på rappen...

Første dag i hjortejakta og alt stemte. Kom over et høydedrag og fikk øye på tre bukker på et myrområde. På kort tid hadde jeg felt alle tre og det var da den virkelige jobben startet. Hele familien ble innkalt til dugnad for å få dratt ut dyrene.

Høy puls og ømme muskler når tre dyr skulle til gårds - en god start på årets hjortejakt!

Med livet som innsats....

Avslutter sporing med en heller misfornøyd Haley som gjerne ville holdt det gående mye lenger.....

Fikk en telefon fra Sporhundsentralen sent en torsdag kveld med melding om en påkjørt hjort. Hjorten hadde hoppet over et autovern og rett inn i en bil, som hadde fått tydelige skader. Haley og jeg gjorde oss klar og var ute i bilen mindre enn 10 minutt etter utkalling.

Beskrivelsen av kollisjonsstedet var nokså uklart. Sjåføren hadde vansker med å huske nøyaktig hvor dette hadde skjedd og jeg hadde derfor en strekning på nærmere 1 km å forholde meg til. I tillegg var klokken rundet midnatt, det var svart og biler og vogntog tok ingen hensyn til en mann i neonvest og lommelykt som gikk langs grøftekanten etter tegn på sammentreffet.

Med livet som innsats fant jeg omsider noen rester etter knust glass fra den aktuelle bilen, men det var ingen blod- eller hårrester å se i den knusktørre veibanen. Det var imidlertid gode avtrykk av hjorten som hadde hoppet over gjerdet på andre siden av kollisjonsstedet.

Etter å ha funnet sporstart selet jeg opp Haley og satte henne på. Hun var konsentrert helt fra start og fulgte sporet sikkert med stor arbeidslyst. Dyret virket sprekt og vi kunne følge ferske spor. Det var ikke mulig å komme helt innpå dyret, men det var ingen tegn til at dyret hadde lagt seg ned på noen punkt. Vi fulgte på i 45 minutt i bratt terreng og hjorten holdt stø kurs oppover.

Sjåføren beskrev at det var hjorten som hoppet i bilen og deretter sprang videre. Det er likevel ikke mulig å fastslå sikkert at dyret ikke var skadet selv om det virket sprekt og hverken hår eller blod var å finne.  Med indre skader kan et dyr legge seg ned senere, men mye tyder på at hjorten her var heldig. Jeg regner med at kontaktpunktet har vært klauvene grunnet skadene på forskjerm og lykt.

Ellers byr et søk langs trafikkert vei på mange utfordringer og ekvipasjene som er ute har en farlig jobb. Det er et instendig ønske om at andre som ferdes på veien tar hensyn. Skulle du være så uheldig en gang å trenge hjelp i en lignende situasjon, så er oppfordringen å merke det aktuelle stedet. Det finnes merkebånd å få kjøpt, men den gule vesten som bilen din alltid skal være utstyrt med, fungerer også utmerket.

Glassrester etter sammentreff med bil

3 unge råbukker

Litt tidligere i sommer tok tre unge rådyrbukker turen til Årabrotskilen, som er et steinkast fra stuevinduet mitt. Fikk laget en liten filmsnutt som du kan se her:

http://tvh.no/motte-de-tre-bukkene-bruse/32917

Løshund er noe dritt...

Løshund er skikkelig dritt.... Spesielt nå når rågeitene er tungt drektige.

Jeg ble oppringt av politiet for en tid tilbake. Det var en turgåer som hadde kommet over en rågeit som var preget av skader og utmattelse. Kort tid etter ankom jeg stedet. Da var rågeita allerede død. Da jeg så på de ytre skadene, som bildet over viser, var jeg ganske sikker på at dette dreier seg om skader fra hund.

Vi flådde av skinnet og kunne helt klart konstantere store knusningsskader i muskelvev etter bitt av hund. Hadde dette blitt oppdaget på Østlandet/Hedemark, hadde nok ulven fått skylden...

Som sagt så er en rågeit som har så store kje i magen sjanseløs mot hund av større rase. Dette var ikke noe oppmuntrende syn, men det er en del av jobben.

Rådyrpåkjørsel

De siste par ukene har jeg måttet hente to rådyr etter sammenstøt med bil. Det første rådyret døde momentant og ble liggende i veibanen. 

Det andre rådyret klarte å slepe seg inn i tett kratt hvor det ble liggende med knekt kryss. Dyret peip og hadde tydelig vondt. Rådyret prøvde å reise seg da jeg nærmet meg, men kunne ikke stå på beina. Det var så hardt skadet at det måtte avlives på stedet. Selv om det ikke var behov for Haley benyttet jeg  likevel anledningen til praktisk trening etter jeg hadde avlivet dyret. 

Et tredje rådyr som hadde vært i sammenstøt med bil var heldigere. Jeg ble oppringt av Sporhundsentralen og rykket ut med Haley. Noen bloddråper i starten ved veiskulderen, men etter en 100 meters sporing så var det ikke lenger noe blod å registrere. Rådyret hadde hoppet over et forholdsvis gjerde, så mye tyder på at dette dyret bare hadde overfladiske skader. 

Her endte råbukken sitt korte liv

Trist, men ikke lenger uvant syn på Haugalandet

Haley fikk lov til å "finne" denne rågeita etter avliving

Haley på Tv-H

Fikk en telefon fra Tv-Haugaland som var interesserte i hva jeg og Haley driver med. Desverre ble mye klippet bort. Jeg vil derfor presisere at jeg ikke kan ta oppdrag privat, alle sporoppdrag i jaktøyemed blir organisert gjennom Sporhundsentralen. I tillegg tar jeg enkelte oppdrag fra Haugesund kommune gjennom miljøvernleder Ingrid Ebne, hovedsakelig skadet fugl og noen hardt skadde rådyr i veikanten.  

Se innslag fra Tv Haugaland her!

Led Lenser Hero

Dette prosjektet ble faktisk vellykket! Jeg "krysset" en Led Lenser H14R2 - lykt med et Hero 3+ black edition kamera, og resultatet ble en super kombinasjon til blant annet ettersøk. Planen er å bruke kamera til filming av ettersøk, samt under jakt.

Da jeg fikk kamera i posten, fant jeg fort ut at det ikke var særlig "black". Med den sølvfargede kroppen og den blanke vanntette kassen rundt, følte jeg meg som et "fyrtårn".  Maskering + duracoat ble bra!

Så var det lykten sin tur. Den er fantastisk god og mye enklere å håndtere enn forgjengeren. Det jeg imidlertid ikke likte var at ved å trykke inn justeringsknappen som sitter på batteripakken, så begynner et rødt lys å blinke. Det er sikkert supert for de som skal bruke lykten til sykling, men problemet er at det når det røde lyset slår seg på så tapper det batteriet. Alt som skal til er at lykten legger forkjært ned i en bag, så går lyset på.

Jeg fant en løsning på dette. Først trekker du ut den røde vridknotten. Da sitter det igjen en halvmåneaksling. Akslingen er skrudd på ved hjelp av en lavprofil-mutter. Rett over mutteren finnes det et tynt spor hvor det er plass til en smal kobber- eller ståltråd. Jeg vridde rundt en tynn ståltråd og klippet av tappene helt inne etter å ha vridd rundt et par ganger. Dette resulterer i at knappen ikke lenger kan trykke akslingen inn og aktivere det røde lyset. Samtidig  fungere lysreguleringen som den skal!

Slik er lykten når kamera ikke er fastmontert. Jeg har brukt en hurtigkobling som er limt fast til et stykke Kydex, som igjen er festet til lykten med to popnagler.

Sporsnø

Deilig med ferske rådyrspor for en Bayernese... Hadde det gøy med hopp og sprett i snøen, bare synd det ble kortvarig.