Bomskudd

En kolle ble skutt i måneskinnet og jegerne ville ta kalven neste morgen. Kalven ble skutt mot, men etter 40-50 meter, mistet jegerne den ut av synet. De hadde merket skuddplassen og tørket med hvitt papir for å se etter blod.

Jegerne kontaktet Sporhundsentralen og jeg og Haley takker aldri nei. Da jeg kom til stedet, lå fortsatt kolla der utvommet like ved der kalven var påskutt fra. Jeg tok en omvei og ca 50 meter lenger nede i lia hadde kalven stått.

Nå begynner det som var nytt for Haley. Trekken kom nemlig ovenfra og nedover mot oss, og hun ville gjerne vise oss hvor denne kolla lå. Det var ingen organiske spor på skuddstedet, men hun fulgte fersksporet mot en hogstflate. For å gjøre det enda "enklere" for hunden, så hadde tre andre dyr også sprunget ut samme retning etter skuddet.

Haley sporet så jeg lenge jeg ønsket og vi gikk tilbake på skuddplass igjen, i håp om at vi kanskje hadde gått glipp av noe. Haley var fremdeles frustrert over at vi ville følge ferskspor, når det lå et dødt dyr oppe på bakketoppen.

Det ble sagt at det var observert kolle og kalv av de dyrene som stakk ut over hogstflaten. Siden det var kalv som var påskutt fulgte vi disse sporene ca 1 km. Det er alltid viktig å stole på hunden, og det var ingen tegn fra henne som indikerte at det var et skadet dyr. Jegerne hadde heller ikke sett noen skuddreaksjon i kalven som ble påskutt. Skuddet på 50 meter i 30 graders vinkel har etter all sannsynlighet gått over dyret. Så selv om det noen ganger er vanskelig for en jeger å tro at det kan være bom, så hender det også...

Helt til slutt fikk Haley "finne" den døde kolla, og var svært fornøyd med det!

Ettersøk i måneskinn

Etter å ha kommet hjem sent etter selv å ha sittet på post i måneskinn, fikk jeg telefon fra Sporhundsentralen. En jeger hadde skutt på en kolle som hadde reist seg igjen etter et halvt minutts tid og forsvunnet ut av synet. Jegerne hadde letet litt rundt selv og fant blod og kjente lukt av vominnhold.

Haley fant umiddelbart skuddstedet og fulgte det skadde dyret. Sporet gikk ut av jordet, over steingard, over bekk og inn i tett kratt med endel ur. Tempo var greit, hun var stø som fjell i sporet og hadde ikke behov for å ringe en eneste gang.

Etter omtrent 500 meter fant hun dyret dødt. Skuddet hadde gått skrått inn bakfra i vom og hadde tatt med seg milten, så dyret hadde blødd ut i bukhulen.

Haley fikk mye skryt av både jeger og meg. Ettersøk er en takknemlig jobb når en finner viltet og ser lettelsen til jegerene. Selvtilliten til Haley vokser for hvert oppdrag. Problemet er bare at hun tror hun skal få bestemme mer hjemme også...

Bildet over gir en god illustrasjon på hvorfor Haleys pels er beskrevet i stamtavlen som hjorterød...

Stålos

Det er godt å ha Haley på laget når til og med "de beste" er uheldige. I først omgang regnet vi med at dyret lå dødt i nærheten, men det viste seg at kula denne gangen hadde truffet litt lenger bak enn ønskelig.

Når det lar seg gjøre, benytter vi anledningen til å gi Haley praktisk trening.  Hun ble satt på sporet etter nærmere 2 timer og etter 60 meter støkket vi opp hjorten, som overraskende var i live og kom seg på beina. Den var kraftig redusert, men vi hadde ikke mulighet til å holde følge med bukken.

Etter 300-400 meter sporing med line og observasjon av bukken flere ganger like foran, slapp jeg Haley. Hun fulgte dyret, ringet inn og tok stålos på hjorten.  På den måten kunne vi ta oss til dyret for skuddsjanse. Første gang lyktes det ikke, men andre gang fikk vi inn et skudd og fikk avlivet bukken.

Dette ble en helt ny ettersøksopplevelse for meg. Jeg trodde ikke Haley hadde denne egenskapen i seg, men hun var uredd og kontrollerte hele situasjonen. Under selve forfølgelsen av dyret var det ingen lyd i henne, men med en gang hun fikk hjorten til å stå gikk losen, og når avstanden til oss ble for stor, kom hun tilbake for å vise vei.

Praktisk trening

Haley med lungeskutt råbukk

Satte meg på post i dag for å kikke etter dyr, og etter en times tid tuslet en gammel og grå returbukk ut fra et skogholdt. Selv om skuddet satt som ønskelig, bråvendte bukken og bukset avgårde. Jeg hørte tydelig innslaget i dyret, som er en av mange fordeler med å bruke lyddemper.

Jeg regnet det som nokså sikkert at dyret lå dødt ikke langt fra skuddplassen, men bestemte meg likevel for å hente Haley, slik at hun kunne få "æren" av å finne dyret. En glimrende anledning for praktisk trening.

Dyret var lungeskutt og det var mye blodsprut der dyret hadde stått. Omlag 60 meter fra skuddplassen lå bukken, og det er nokså utrolig at dyret kunne løpe så langt. Dette må nok regnes som et svært enkelt søk, men   god trening for Haley.

Haley forsyner seg av "utgangshullet"

Tre bukkene bruse + 1

Ettersøksrifla fikk seg en tur i dusjen etter søk i tett kratt

Også i går kveld ble jeg oppringt nokså sent for et ettersøksoppdrag. Jegeren hadde skutt en staselig bukk,  men de hadde vært tre bukker i følge. Jegeren kunne fortelle at bukk nr. 1 fallt på stedet. Han rettet da et skudd not bukk nr 2, som tok veien til skogs sammen med bukk nr. 3. En bukk nr. 4 var også blitt observert vandrende mot de to andre.

Det er da vi kommer inn i bildet, og det første jeg gjorde var å ta Haley til skuddplassen. Dyret hadde ikke vist noen form for skuddreaksjon, og det var i utgangspunktet usikkert om dette var et treff.

Haley markerte ikke blod, men fulgte sporet der dyrene hadde tatt veien. Terrenget var særdeles bratt og uframkommelig. Det bar gjennom braka og sikagranfelt, og videre oppover i bratt li. Sporene var helt ferske og jeg lette etter skuddtegn på steder der dyret hadde hoppet i terrenget, over nakne berg og mellom trestammer. Det var ingenting å se.  Etter å ha fulgt dette sporet en god halvtime, gikk vi tilbake og gjorde nye søk på skuddplassen.

I alt fant vi ferske spor fra tre dyr, noe som stemmer med jegerens observasjoner, men det var ingen ting som tydet på at noen av dyrene var skadet. Etter mer enn 2 1/2 time besluttet jeg å friskmelde dyret. Da var det bare å komme seg hjem i dusjen og telle flått....

Høstens første ettersøk

En godt fornøyd ekvipasje etter et vellykket søk 

Seint lørdagskveld fikk jeg oppringing fra Sporhundsentralen. En hjort var påskutt på bøen, men jegerne kunne ikke finne dyret. Allerede mens jeg var i telefonen forsto Haley hva som var på gang, og sprang ivrig til døren. For en Bayersk Viltsporhund finnes det neppe noe bedre lørdagskos enn å få gå ettersøk.

Haley markerte raskt hvor dyret hadde gått ut fra området med dyrket mark. Jeg besluttet derfor å følge dette sporet et lite stykke inn i skogen i tilfelle dyret skulle ligge dødt i nærheten. Terrenget var nokså ulendt med flere myrområder. Haley markerte to sårleier, hvor jeg også fant noen få bloddråper. Søket gikk videre til venstre for en høyde i terrenget.

Etterhvert startet hun å ringe. Hun ville tydelig følge sporet tilbake igjen og dro istedet videre til høyre for den samme høyden. Det er ikke uvanlig at dyr som er skadeskutt kan gå tilbake flere hundre meter i eget spor før de eventuelt vinkler av for å legge seg i sårleie. Hunden fortsatte imidlertid å ringe, og jeg bestemte meg for å gå tilbake til start for å ta en ny kikk på skuddstedet.

Tilbake roet vi ned og Haley fikk på ny undersøke stedet. Hun markerte et område som lå noe høyere enn det jegerne hadde pekt ut.  Her fant jeg stedet hvor kula hadde truffet bakken, og klarte å grave den ut. Det var ingen synlige hår- eller blodrester på kula. Et par meter foran kulenedslaget fant vi litt rester av vominnhold fra dyret.

Nå visste vi altså at hjorten var vomskutt og det var helt mørkt ute. Vi hadde et dyr som tydligvis var på "hjul", og det var vanskelig å ta seg fram i terrenget. Et vomskutt dyr kan gå veldig langt og det kan gå opp til et døgn før det først dør. Ved tarmskudd dør gjerne dyret raskere. Vanligvis vil dyret finne seg et sårleie dersom det ikke blir støkket.  Det ga derfor ingen mening å jage et vomskutt dyr i mørket, og jeg besluttet å avslutte søket for natten.

Klokken 09.00 neste morgen møtte jeg jegerne på skuddstedet for et nytt forsøk. Det hadde regnet kraftig om natten og jeg var spent på om Haley ville være like ivrig i sporet. Også denne gangen markert hun skuddstedet og fortsatte videre samme utgang som kvelden før. Hunden virket bestemt i sporingen og satte av gårde til venstre for det høyereliggende terrenget denne gangen også. Etter en stund var det tydelig at dette sporet ikke gikk videre.

Vi gikk på bakspor tilbake til myrområdet der hun hadde tatt til venstre. Her lot jeg henne få tid til å søke til høyre før oppstigningen og plutselig satte hun retning oppover i terrenget. Det var helt tydelig at hun var på sporet, og på en topp fant vi hjorten. Den var nå helt stiv og hadde nok ligget død noen timer. Skuddet hadde gått skrått gjennom nedre del av vom, og hadde tatt med seg deler fra tarm.

Så gjorde Haley jobben sin denne gangen også, og fikk selvfølgelig mye skryt fra både eier og jegere. En vellykket dag for ekvipasjen!

Stolt sporhund med "byttet" sitt

Jaktstart

Bildet er tatt fra sportrening i februar

Da er hjortejakten 2013 i gang og vi håper på en god sesong. Vi ser også fram til praktiske oppdrag for Haley etter all sportreningen. Målet er alltid å holde hunden så "skarp" som mulig.

Skulle uhellet være ute for en jeger, er det viktig å varsle slik at en godkjent hund kan søke opp dyret. En gyllen regel er at dersom du ikke finner dyret i en radius på 100 meter, så tilkall hjelp. Å rote i søksområdet med tråkking og hunder som ikke er godkjent, er det verste en kan gjøre.

Alle vald skal være tilknyttet godkjent ekvipasje, med hunder som er mer en villig til å dra på ettersøk.

"Skitt jakt" til alle jegere!