Søk i kakefatet...

Mange fristelser i jula.... men for Haley er det best å holde seg til de gode gamle "knottene" hvis en vil ha en frisk hund. Å lukte litt på fristelsene er nå greit, og det blir med det. Haley tar aldri noe uten å få beskjed om at det er greit, det vil si når vi er tilstede i rommet.....

Ønsker dere alle en god romjul og alt godt for 2014!

Rådyrsøk i tett granfelt

Ble tilkalt til et oppdrag av Sporhundsentralen i ettermiddag. En jeger hadde skutt to rådyr på et beite og det ene hadde stukket av. Dyret som lå dødt på marka hadde også tatt seg en runde før det falt om. I tillegg hadde tre andre rådyr vært inne på beite. Jegeren hadde dratt ut det ene dyret og hadde leitet grundig etter det andre, uten hell. Alle disse dyrene hadde vært i aktivitet innenfor 100 kvadratmeter.

Jeg tok med meg ettersøkshunden Haley i bilen og møtte jegeren på skuddstedet. Med så mye vitring og forskjellige spor å forholde seg til, visste jeg at dette ville bli en utfordring. Vi startet med å finne skuddplassen til dyret som lå dødt på marka, og fulgte blodsporene slik av vi kunne utelukke disse sporene. 

Haley tok et spor som gikk i retning der jegeren hadde en formening om at dyret hadde sprunget ut. Etter 200-300 meter uten tegn til blod og kun ferske avtrykk som ikke så ut til å stamme fra et skadet dyr, så bestemte jeg meg for å ta henne av for å starte på nytt igjen.

Nede på beite slapp jeg henne løs for å jobbe litt. Det er helt uproblematisk for jeg kan rope henne inn når det måtte passe, selv om det skulle bukse ut dyr. Etter en stund ser jeg at hun blåser i nesen ned i bakken i en annen retning av jordet. Jeg setter på henne linen og finner bloddråpe på bakken og på bringebærris i nærheten. 

Herfra går alt på skinner!  Det var bare trist at ikke det ikke gikk rett fram, men i zikk-zakk mellom tett, tett vegetasjon, sikagran og bringebærkratt. Jeg måtte krype på alle fire flere meter og alt som var løst falt av. Ull eller fleece er ikke å anbefale i et sikagranfelt... Etter vel 100 meter så blir linen slakk, og når jeg kommer krypende etter ser jeg Haley stå å slikke i skuddsåret til et dødt rådyr.

Skuddet er plassert helt riktig, og både jeger og Haley får ros!

Vått ettersøk

våt som en druknet "katt" etter en iherdig innsats

Det ble en våt dag på jobben i dag! Vi fikk utkalling av Sporhundsentralen på formiddagen angående en påskutt hjort. Dyret var skutt i morgentimene, og vi startet søket nærmere 3 timer etter skuddet.

Å vente med å spore er i utgangspunktet ikke en ulempe, det kan være en fordel å la dyret legge seg i sårleie før en tar opp jakten. Det kan imidlertid være et problem å komme sent igang dersom det har vært mye tråkking i sporet i mellomtiden.

Dyret hadde lagt seg etter skuddet, men fôr avgårde da jegeren kom til. Vi fant hår på skuddstedet og det var enkelt å sette Haley på sporet. Vi så tydelige klauvavtrykk etter dyret flere steder, men fikk ingen visuell kontakt. Jeg valgte også å slippe hunden. Hun har ved tidligere anledning vist at hun kan stå los når det er nødvendig. Haley kommer alltid ved innkalling og dersom avstanden blir for stor, roper jeg henne inn. Da tar hun oss med videre på sporet.

Etter to timers sporing uten noe tegn til dyret valgte jeg å avslutte søket. Det kan være vanskelig å vite nøyaktig hva som har skjedd. Dersom et dyr blir truffet av et takkeskudd vil det kunne falle slik jegeren beskrev for så å ta av gårde, men hårene vi fant stemte ikke med dette. I verste fall er dyret skutt i vom eller fot. Vi fant ingen vomrester, men det striregnet og eventuelle rester kan være vasket bort. Er dyret skutt i foten kan det bevege seg over store avstander. Ved slike tilfeller anbefales det ofte å sette opp posteringer før sporing.

Vi vil jo så gjerne finne dyrene, men noen ganger går det ikke slik vi håper. I beste fall var dette et overfladisk streifskudd, men det får vi kanskje aldri vite.

Rådyr med unormal oppførsel

Haley venter lydig mens vi undersøker rådyret for skader

I dag ringte jaktkamerat Jon til meg. Han er i viltnemda i kommunen og hadde fått i oppdrag å undersøke et rådyrkje som hadde vist unormal oppførsel. Vitner hadde observert dyret ved flere anledninger hvor det gikk i sirkler før det utmattet la seg ned. Da Jon ankom oppgitt sted, kunne han ikke umiddelbart få øye på rådyret. Han ringte da meg og lurte på om Haley kunne snuse litt rundt på jordet hvor dyret hadde lagt seg. 

Mens Haley går opp imot hvor rådyret ligger, oppdager Jon dyret noen meter borte fra der han står. Han nærmer seg for å komme i bedre posisjon. Da reiser dyret seg og stikker i vei. Jeg velger da å slippe Haley for å få henne til å stoppe rådyret. Etter 50-60 meter bukser Haley over dyret og holder det i bakken. Hun verken knurrer eller biter, men bare bjeffer oppglødd. 

Da blir det en enkel sak for oss å undersøke om dyret har noen skader. Vi kjenner på både muskulatur, bein og ledd, og dyret virker helt friskt fysisk. Mens vi undersøker dyret sitter Haley lydig og venter. Vi blir da enige om at dette dyret skal få lov til å få en ny sjanse. Jeg tar Haley i bånd, og Jon slipper rådyret. 

Rådyret springer da 20 meter fra oss før det begynner med en merkelig oppførsel. Det går inn i en høyrekurve og videre inn i flere sirkler, som blir mindre og mindre. Til slutt tumler det over ende. Dette så ikke bra ut. Det er ikke usannsynlig at rådyret har fått et hardt sammenstøt mot hodet, som mulig har resultert i en nerveskade.  Jon bestemmer at dyret desverre må avlives. Når han da nærmer seg dyret for å avlive det, er det helt apatisk. 

Det ble desverre ingen lykkelig slutt for dette rådyret

Ungbukk

Skøyt en ung bukk idag. Haley følger nøye med når jaktkamerat Jon flår hjorten. Kanskje "drypper" det noen slinser på henne også...

Når sjefen er borte...

Menyen ble for fristende i dag og Haley var ivrig medhjelper...
Tok seg til rette så fort jeg snudde ryggen til!

Ettersøk på rådyr

Haley venter på å få komme seg i arbeid....

Ble tilkalt til ettersøksoppdrag i går morges. Et rådyr var påskutt og jegeren kunne ikke finne dyret.

Vi undersøkte skuddstedet nøye, men det var ingen tegn til hverken blod, hår eller vom. Haley ble satt på sporet som vi fulgte i nærmere 45 minutt. Det fantes ingen sårleie eller andre tegn som tydet på at dyret var skadet.

Dyret hadde vært i bevegele da det ble skutt. I tillegg hadde jegeren hatt et fall med riflen for en tid tilbake uten å teste den i etterkant. Det er derfor svært sannsynlig at det denne gang var et bomskudd.

Haley i hvilemodus....

Det er en stor kontrast mellom Haley i arbeid og Haley i hvilemodus. Hjemme liker hun seg best i stolen hun har tatt eierskap i. I marka derimot, har hun helt andre tanker i hodet enn hvile....

Bomskudd

En kolle ble skutt i måneskinnet og jegerne ville ta kalven neste morgen. Kalven ble skutt mot, men etter 40-50 meter, mistet jegerne den ut av synet. De hadde merket skuddplassen og tørket med hvitt papir for å se etter blod.

Jegerne kontaktet Sporhundsentralen og jeg og Haley takker aldri nei. Da jeg kom til stedet, lå fortsatt kolla der utvommet like ved der kalven var påskutt fra. Jeg tok en omvei og ca 50 meter lenger nede i lia hadde kalven stått.

Nå begynner det som var nytt for Haley. Trekken kom nemlig ovenfra og nedover mot oss, og hun ville gjerne vise oss hvor denne kolla lå. Det var ingen organiske spor på skuddstedet, men hun fulgte fersksporet mot en hogstflate. For å gjøre det enda "enklere" for hunden, så hadde tre andre dyr også sprunget ut samme retning etter skuddet.

Haley sporet så jeg lenge jeg ønsket og vi gikk tilbake på skuddplass igjen, i håp om at vi kanskje hadde gått glipp av noe. Haley var fremdeles frustrert over at vi ville følge ferskspor, når det lå et dødt dyr oppe på bakketoppen.

Det ble sagt at det var observert kolle og kalv av de dyrene som stakk ut over hogstflaten. Siden det var kalv som var påskutt fulgte vi disse sporene ca 1 km. Det er alltid viktig å stole på hunden, og det var ingen tegn fra henne som indikerte at det var et skadet dyr. Jegerne hadde heller ikke sett noen skuddreaksjon i kalven som ble påskutt. Skuddet på 50 meter i 30 graders vinkel har etter all sannsynlighet gått over dyret. Så selv om det noen ganger er vanskelig for en jeger å tro at det kan være bom, så hender det også...

Helt til slutt fikk Haley "finne" den døde kolla, og var svært fornøyd med det!

Ettersøk i måneskinn

Etter å ha kommet hjem sent etter selv å ha sittet på post i måneskinn, fikk jeg telefon fra Sporhundsentralen. En jeger hadde skutt på en kolle som hadde reist seg igjen etter et halvt minutts tid og forsvunnet ut av synet. Jegerne hadde letet litt rundt selv og fant blod og kjente lukt av vominnhold.

Haley fant umiddelbart skuddstedet og fulgte det skadde dyret. Sporet gikk ut av jordet, over steingard, over bekk og inn i tett kratt med endel ur. Tempo var greit, hun var stø som fjell i sporet og hadde ikke behov for å ringe en eneste gang.

Etter omtrent 500 meter fant hun dyret dødt. Skuddet hadde gått skrått inn bakfra i vom og hadde tatt med seg milten, så dyret hadde blødd ut i bukhulen.

Haley fikk mye skryt av både jeger og meg. Ettersøk er en takknemlig jobb når en finner viltet og ser lettelsen til jegerene. Selvtilliten til Haley vokser for hvert oppdrag. Problemet er bare at hun tror hun skal få bestemme mer hjemme også...

Bildet over gir en god illustrasjon på hvorfor Haleys pels er beskrevet i stamtavlen som hjorterød...

Stålos

Det er godt å ha Haley på laget når til og med "de beste" er uheldige. I først omgang regnet vi med at dyret lå dødt i nærheten, men det viste seg at kula denne gangen hadde truffet litt lenger bak enn ønskelig.

Når det lar seg gjøre, benytter vi anledningen til å gi Haley praktisk trening.  Hun ble satt på sporet etter nærmere 2 timer og etter 60 meter støkket vi opp hjorten, som overraskende var i live og kom seg på beina. Den var kraftig redusert, men vi hadde ikke mulighet til å holde følge med bukken.

Etter 300-400 meter sporing med line og observasjon av bukken flere ganger like foran, slapp jeg Haley. Hun fulgte dyret, ringet inn og tok stålos på hjorten.  På den måten kunne vi ta oss til dyret for skuddsjanse. Første gang lyktes det ikke, men andre gang fikk vi inn et skudd og fikk avlivet bukken.

Dette ble en helt ny ettersøksopplevelse for meg. Jeg trodde ikke Haley hadde denne egenskapen i seg, men hun var uredd og kontrollerte hele situasjonen. Under selve forfølgelsen av dyret var det ingen lyd i henne, men med en gang hun fikk hjorten til å stå gikk losen, og når avstanden til oss ble for stor, kom hun tilbake for å vise vei.

Praktisk trening

Haley med lungeskutt råbukk

Satte meg på post i dag for å kikke etter dyr, og etter en times tid tuslet en gammel og grå returbukk ut fra et skogholdt. Selv om skuddet satt som ønskelig, bråvendte bukken og bukset avgårde. Jeg hørte tydelig innslaget i dyret, som er en av mange fordeler med å bruke lyddemper.

Jeg regnet det som nokså sikkert at dyret lå dødt ikke langt fra skuddplassen, men bestemte meg likevel for å hente Haley, slik at hun kunne få "æren" av å finne dyret. En glimrende anledning for praktisk trening.

Dyret var lungeskutt og det var mye blodsprut der dyret hadde stått. Omlag 60 meter fra skuddplassen lå bukken, og det er nokså utrolig at dyret kunne løpe så langt. Dette må nok regnes som et svært enkelt søk, men   god trening for Haley.

Haley forsyner seg av "utgangshullet"

Tre bukkene bruse + 1

Ettersøksrifla fikk seg en tur i dusjen etter søk i tett kratt

Også i går kveld ble jeg oppringt nokså sent for et ettersøksoppdrag. Jegeren hadde skutt en staselig bukk,  men de hadde vært tre bukker i følge. Jegeren kunne fortelle at bukk nr. 1 fallt på stedet. Han rettet da et skudd not bukk nr 2, som tok veien til skogs sammen med bukk nr. 3. En bukk nr. 4 var også blitt observert vandrende mot de to andre.

Det er da vi kommer inn i bildet, og det første jeg gjorde var å ta Haley til skuddplassen. Dyret hadde ikke vist noen form for skuddreaksjon, og det var i utgangspunktet usikkert om dette var et treff.

Haley markerte ikke blod, men fulgte sporet der dyrene hadde tatt veien. Terrenget var særdeles bratt og uframkommelig. Det bar gjennom braka og sikagranfelt, og videre oppover i bratt li. Sporene var helt ferske og jeg lette etter skuddtegn på steder der dyret hadde hoppet i terrenget, over nakne berg og mellom trestammer. Det var ingenting å se.  Etter å ha fulgt dette sporet en god halvtime, gikk vi tilbake og gjorde nye søk på skuddplassen.

I alt fant vi ferske spor fra tre dyr, noe som stemmer med jegerens observasjoner, men det var ingen ting som tydet på at noen av dyrene var skadet. Etter mer enn 2 1/2 time besluttet jeg å friskmelde dyret. Da var det bare å komme seg hjem i dusjen og telle flått....

Høstens første ettersøk

En godt fornøyd ekvipasje etter et vellykket søk 

Seint lørdagskveld fikk jeg oppringing fra Sporhundsentralen. En hjort var påskutt på bøen, men jegerne kunne ikke finne dyret. Allerede mens jeg var i telefonen forsto Haley hva som var på gang, og sprang ivrig til døren. For en Bayersk Viltsporhund finnes det neppe noe bedre lørdagskos enn å få gå ettersøk.

Haley markerte raskt hvor dyret hadde gått ut fra området med dyrket mark. Jeg besluttet derfor å følge dette sporet et lite stykke inn i skogen i tilfelle dyret skulle ligge dødt i nærheten. Terrenget var nokså ulendt med flere myrområder. Haley markerte to sårleier, hvor jeg også fant noen få bloddråper. Søket gikk videre til venstre for en høyde i terrenget.

Etterhvert startet hun å ringe. Hun ville tydelig følge sporet tilbake igjen og dro istedet videre til høyre for den samme høyden. Det er ikke uvanlig at dyr som er skadeskutt kan gå tilbake flere hundre meter i eget spor før de eventuelt vinkler av for å legge seg i sårleie. Hunden fortsatte imidlertid å ringe, og jeg bestemte meg for å gå tilbake til start for å ta en ny kikk på skuddstedet.

Tilbake roet vi ned og Haley fikk på ny undersøke stedet. Hun markerte et område som lå noe høyere enn det jegerne hadde pekt ut.  Her fant jeg stedet hvor kula hadde truffet bakken, og klarte å grave den ut. Det var ingen synlige hår- eller blodrester på kula. Et par meter foran kulenedslaget fant vi litt rester av vominnhold fra dyret.

Nå visste vi altså at hjorten var vomskutt og det var helt mørkt ute. Vi hadde et dyr som tydligvis var på "hjul", og det var vanskelig å ta seg fram i terrenget. Et vomskutt dyr kan gå veldig langt og det kan gå opp til et døgn før det først dør. Ved tarmskudd dør gjerne dyret raskere. Vanligvis vil dyret finne seg et sårleie dersom det ikke blir støkket.  Det ga derfor ingen mening å jage et vomskutt dyr i mørket, og jeg besluttet å avslutte søket for natten.

Klokken 09.00 neste morgen møtte jeg jegerne på skuddstedet for et nytt forsøk. Det hadde regnet kraftig om natten og jeg var spent på om Haley ville være like ivrig i sporet. Også denne gangen markert hun skuddstedet og fortsatte videre samme utgang som kvelden før. Hunden virket bestemt i sporingen og satte av gårde til venstre for det høyereliggende terrenget denne gangen også. Etter en stund var det tydelig at dette sporet ikke gikk videre.

Vi gikk på bakspor tilbake til myrområdet der hun hadde tatt til venstre. Her lot jeg henne få tid til å søke til høyre før oppstigningen og plutselig satte hun retning oppover i terrenget. Det var helt tydelig at hun var på sporet, og på en topp fant vi hjorten. Den var nå helt stiv og hadde nok ligget død noen timer. Skuddet hadde gått skrått gjennom nedre del av vom, og hadde tatt med seg deler fra tarm.

Så gjorde Haley jobben sin denne gangen også, og fikk selvfølgelig mye skryt fra både eier og jegere. En vellykket dag for ekvipasjen!

Stolt sporhund med "byttet" sitt

Jaktstart

Bildet er tatt fra sportrening i februar

Da er hjortejakten 2013 i gang og vi håper på en god sesong. Vi ser også fram til praktiske oppdrag for Haley etter all sportreningen. Målet er alltid å holde hunden så "skarp" som mulig.

Skulle uhellet være ute for en jeger, er det viktig å varsle slik at en godkjent hund kan søke opp dyret. En gyllen regel er at dersom du ikke finner dyret i en radius på 100 meter, så tilkall hjelp. Å rote i søksområdet med tråkking og hunder som ikke er godkjent, er det verste en kan gjøre.

Alle vald skal være tilknyttet godkjent ekvipasje, med hunder som er mer en villig til å dra på ettersøk.

"Skitt jakt" til alle jegere!

CACIB i Drammen

Godt bitt, sterk nakke, veldig god over- og underlinje, veldig gode vinkler og fint tempo, var kommentarene fra dommer på dagens utstilling i Drammen. Dommeren var Boris Spoljaric. Haley kom hjem med Cert og CACIB. Hun har nå tre Cert og to Cacib.. For å bli Champion må hun i tillegg ha tre 1.premier på blodsporkonkurranse. Én av dem må være på en organisert tidsfestet konkurranse. Ellers gjør en avtaler med dommer og sporlegger når det passer. Hun har allerede én slik plassering i forbindelse med prøven for godkjenning som ettersøkshund, men mangler to konkurranser for å kunne søke om Championat.

Dramatikk

Jeg ble vitne til en dramatisk tur for en råbukk utenfor huset der vi bor i går morges. På avstand trodde jeg først det var en havoter, men da jeg oppdaget et det var et rådyr på svømmetur fôr jeg avgårde med kamera i hånden. 

Bukken hadde tenkt seg opp en fjellskrent, men veltet og ble liggende fastklemt på rygg i fjæresteinene. Der strevde den i flere minutt med å komme seg løs, og jeg vurderte om jeg måtte komme meg over til andre siden for å hjelpe til. Med et buks klarte imidlertid bukken å stable seg på beina igjen og tok andre veien over Vågen. 

Les artikkel i Haugesunds Avis her!

Rådyr  på svømmetur en morgen

En fjellskrent som råbukken tenker å forsere

Fjellturen endte med beina til værs, fastklemt i fjæresteinene

Lykkelig slutt i soloppgangen....

Nok et påkjørt rådyr

Påkjørt rådyr hentet

Rådyrbestanden i Haugesundsområdet har økt kraftig de siste årene. (Les artikkel i Hgsd Avis) Hager og veigrøfter er fristende områder å besøke. Desverre er det også mange som krysser trafikkerte veier og får en brå slutt på livet.

Fikk en telefon fra politiet i 12-tiden i dag om en bukk som var blitt påkjørt  i Steinsnesbrekka, nær sentrum. Jeg fikk mobilnummer til bileier som kunne fortelle at dyret lå i grøften og var døende. Jeg tok med meg våpen og vest. Etter et par minutters kjøring var jeg på stede. Da hadde dyret allerede åndet ut og jeg kunne konstantere at det var dødt.

Bukken var så ødelagt etter møte med bil, at kjøttet ikke vil bli brukt til menneskeføde. De lokale rovfulg-fotografene er svært takknemlige for ny tilførsel av  åte.

Blodsportrening

Haley våker over hjorteskanken etter endt søk

La et treningsspor til Haley i helgen. Er lenge siden hun har vært på praktisk søk, etter at jaktsesongen tok slutt. Blodsportrening er ikke så spennende som praktisk søk, det er sikkert. Neste gang vil jeg bruke klauvskoene i tillegg til blod. Ellers er det jo viktig å trene jevnlig for å holde hunden skarp.

Gjensyn med hoggorm

Etter hoggormbitt, opphovne bein, væskesamlinger i kroppen og en ukes "sykeleie", er Haley igjen frisk nok til lange turer. At hoggormene er aktive i år fikk vi demonstrert i dag også. Denne gangen virket det som om Haley forsto tydelig faren og hun holdt seg på trygg avstand. Ormen fikk imidlertid mye "kjeft" og freste tilbake. Med så mye orm i marka håper vi at Haley holder avstand. Ellers kan det jo hende at hun nå har litt immunitet etter forrige bitt, hvis uhellet skulle være ute.

Parykkgeit

Fikk besøk av ei rådyrgeit i dag morges. Denne geita har en hormonell misdannelse på hodet som kalles "parykk". I de verste tilfellene vokser parykken seg så stor at den blir til hinder for synet. Denne geita har holdt seg rundt oss i 6-7 år. Hver vår har denne geita hatt ett eller flere kje og det ser ut som det blir rådyrkje denne våren også.

Hoggormbitt gjør vondt!

Nå er det to dager siden Haley ble bitt av hoggorm i venstre for- og bakfot. Hevelsen har ikke gått ned og hun har smerter. Heldigvis spiser og drikker hun godt, så avventer tilstanden hennes.

Bitt av hoggorm!

Opphovnet! - Ser ut som en Bayersk og en Hanoveransk fot...

Hoggormsesongen er i gang tross kuldeperioder og minusgrader. Minstemann Erlend tok med seg Haley ut i marka en tur i dag, da hun plutselig viste tegn til smerter i venstre forbein og bakbein.  Erlend kunne ikke annet enn å bære 20 kg den lange veien hjem.

Det var ingen tvil om at dette var hoggormbitt og hun fikk seg en tur til dyreklinikken med puls på over 200. Etter intrevenøs væske og litt hvile var hun bra nok til å bli med hjem. Så får vi følge med henne i natt. Dersom tilstanden forverrer seg må vi tilbake til klinikken.

Av og til er det trist at enkelte eksemplarer i den norske faunaen er fredet.....

Rådyr påkjørt!

Fikk telefon om at et skadet rådyr var observert i dag og ble holdt i sjakk av en forbipasserende bilist. Den første beskjeden jeg fikk var at dyret lå i ro i veigrøften, så jeg valgte å ikke ta med Haley. Det viste seg at rådyret var i nærheten, men hadde beveget seg bort fra stedet. Da jeg kom til plassen, ble jeg fortalt at dyret beveget seg svært sakte, var tydelig medtatt og hadde åpent brudd i et ben. Det hadde store skader.

Etter å ha avlivet rådyret kunne jeg konstantere at dette dreier seg om en påkjørsel, anslagsvis 2-3 dager gammel skade. Som bildet viser er hele midtre og nedre del av bakbeinet knust. Det mangler nærmere 20 cm beinpipe og klauvene og midtpartiet henger bare sammen av senene. Rådyret hadde også fått revet bort store mengder hår på låret, samt skrapt bort hud. Dette er typisk når et hjortedyr går i asfalten og blir dratt bortover.

Da jeg var ferdig med oppdraget ringte jeg tilbake til politiet for å forhøre meg om det var kommet inn meldinger om påkjørsel i det aktuelle området. Polititjenestemannen sjekket loggen fra før helgen, men kunne ikke finne noe. Så i verste fall er det noen som har kjørt på dyret uten å melde i fra. Dette er forferdelig trist med tanke på de grusomme smertene dyret har gått igjennom, og at det finnes mange flere utenom meg som gjerne tar på seg oppdraget med å avslutte lidelsene.

Våryr

Våren er kommet, i hvertfall en forsmak... Haley nyter varmen, spesielt når hun får løpe fritt i skogen. Hun er en herlig hund når det gjelder lydighet. Hun går aldri mer enn 15-20 meter fra meg, og kommer med en gang jeg roper - selv om det er i område med ferske rådyrspor. Når det gjelder resten av familien, så foretrekker de å alltid bruke bånd :) 

Skolefri

Trenger ikke reise bort i vinterferien når vi har slike turforhold rett utenfor stuedøra.... I dag fikk Haley seg en morgentur rundt Kyststien med hu mor. Nå har vi en hel uke foran oss med skolefri og liv i huset hele dagen. Det blir bra!

Fra stort cert til blå sløyfe

Forstå det den som kan. Sist Haley var på utstilling fikk hun Stort Cert, men med kommentar om at hun var litt godt i hold. Derfor har vi trimmet henne siden sist og fått av noe av fettlaget. I dag var fruen og Haley i Ølen på ny utstilling og kom hjem ble blå sløyfe.





Vi var veldig spente på forhånd. Litt svinsete og svansete er hun jo i ringen, og generelt er utstillinger et nokså fremmed element. Haley fikk blant annet følgende kommentarer fra dommer Anette Bystrup: "Feminin, deilig temperament, hode med utmerket proposisjoner, tydlige øyenbryn, korrekt lett konveks neserygg, korrekt saksebitt, muskuløs hals, passende overlinje, velvinklet, kort og glansfull pels og velbåren hale."

Det som trakk ned helhetsinntrykket var mangel på ringtrening. Personlig synes jeg det er noe som skurrer når ulike dommere kan bedømme så forskjellig. Dette er noe som er vanskelig å forstå for mange eiere med brukshunder.  Er hunden styggere eksteriørmessig om den ikke går pent nok?